Fotballen er ubønnhørlig. Nede på kysten tirsdag spilte vi ut Brighton i de 75 første minuttene. Så skårer de på sin aller første store sjanse i kampen, og det på bare sin andre avslutning mellom stengene.
Målet i seg sjøl var da capo av vår egen utligning i 3-3 kampen hjemme mot Burnley; forsvaret er ikke vàr av spiller som kommer på blindsida og Ulloa nærmest går ballen i mål. Midt i mål. 2-0 var mest av alt et litt "oppgitt" mål, et frustrasjonsmål. Men det teller det og.
Håp
Men det at vi spiller bra fotball gir håp om tre poeng mot Yeovil, såfremt gutta ikke driter seg ut ved å undervurdere dem. Det er ingen som helst grunn til å undervurdere småklubben, for de stjeler med seg såpass mange poeng at må regnes som en likeverdig motstander. Skrider vi til verket med den innstillingen skal vi altså tusle fornøyde ut av Loftus Road etter kampslutt.
Sjansespill
Mål. M-Å-L. Jeg har sett opptaket fra kampen tirsdag og av alle avslutningene er det kun to som må kategoriseres som store sjanser. At vi savner Austin er en selvfølge, han har jo netta 14 ganger, og jeg savner Doyle på tross av kun to mål sida ankomsten, for han gjør manns jobb fremst i Austins fravær. Maiga og Keane, som begge er skadefrie, har foreløpig ikke vist seg tilliten verdt. Austin er omtrent en måned unna men Doyle er mye nærmere, kanskje er han bare ei uke unna.
Midtbanen vår viste igjen styrke i badebyen - altså fram til avslutningene. Trøsta foran denne kampen er at midtbanen til Gary Johnson's Yeovil er like skåringssky som vår, og verken spisser eller forsvarere overgår våre tilsvarende. Registrerer samtidig at Johnson mangler opptil tre ordinære midtbanemenn lørdag.
Første møte på Loftus Road
QPR og Yeovil har faktisk aldri møtt hverandre på Loftus Road! De tre møtene foreløpig har alle foregått på Huish Park, seinest i høst hvor vi visstnok stjal en seier 1-0, en av mange sånne resultat i ei rekke.
Formen vår er for stigende på tross av tapet tirsdag, for Yeovil var hjemmetapet for Ipswich tirsdag, det første på seks kamper. Hjemmestatistikken vår lukter det opprykk av, på tross av 0-2-1 på de tre siste, så synd bortetallene våre på 6-5-6 ødelegger. Av Yeovil sine tall leser vi 3-4-9 borte som indikerer problemer med overlevelse i divisjonen, mens hjemmetallene (4-4-10) bekrefter bortetallene og problemene det medfører (er nå tredje sist). Men overrasker altså altfor ofte til at de må tas seriøst.
Vi må vinne
I og med at vi er på rett vei igjen og Yeovil kanskje har vært på en bølgetopp og roer seg herfra skal vi egentlig vinne dette. Men jeg tviler ikke på at Johnson satser på kontringer, og forøvrig parkerer laget bakpå. Mitt hovedtips blir 2-0 til oss men det kan hende vi må nøye oss med 1-0 også. Samme åssen vi spiller bare vi vinner!
Charlie Austin ble dagens mann da vi slo Yeovil Town i september. Slik tok det seg ut fra en av ligaens få tribuner med kun ståplasser.
Come on Charlie!
