Sida McLaren reiste videre fra oss til geitebukkene har laget kun tre tap. Vi var forøvrig det første av de tre, da vi slo dem 2-1 på Loftus Road et par serierunder etter at han overtok som manager der oppe. Deretter har unggutta knapt sett seg over skuldrene. Fjerdeplassen som de innehar er fortjent, de går til verks uten respekt for sine motstandere. Men feilfrie er de langt unna å være. La oss begynne forrige helg: Da utligna gamlelånet vårt fra Man U, Marcheda, til 3-3 for Birmingham. Uka før lå de under 0-2 hjemme for sjarmerende Yeovil før de retta opp den mulige fadesen etter pause til 3-2. At de ikke er i nærheten av den foreløpig suverene reveflokken kom klart for dagen i bortekampen 10. januar da de blei utspilt til 1-4 i reisetaska. Da kom de direkte fra 0-1 i Wigan - bare for å ha nevnt de to andre tapene.
Tallene Derby kan vise til er: 15-7-7 og 57-40. De skårer som dere forstår i snitt to mål per kamp som er betydelig bedre enn oss, nærmere bestemt nitten flere. Samtidig har det gått på bekostning av det defensive, og har tjue flere enn oss i eget nett. Underholdende er det i alle fall!
Forteller tallene ved pause oss noe? Ja, det gjør de. For de er ikke bedre til pause hjemme på iPro Stadium enn 6-3-5 og 8-11. Rotete, kaller jeg det. Og til slutt står laget igjen med 7-3-4, som betyr at de gir vekk poeng i halvparten av hjemmekampene. Fjerdeplassen kommer altså av borteformen hvor de er nest best både ved pause og til slutt.
Burnley blei en heftig affære. Ganske Derby faktisk! Kjempesak at både Doyle og Maiga skåra i debuten men tempoet i kampen gjorde at vi sleit defensivt. Det gjør en ikke ustraffa mot spisser av kaliberet Ings og Vokes - som da skåra alle tre seg i mellom. De to første måla til duoen var like mye godt angrepsspill som det var dårlig forsvarsspill, mens det tredje hadde skrevet Ekotto med store bokstaver i panna, ja, og med små bokstaver Dunne og Hill, hvorav ingen av dem forutså at Ekotto faktisk kunne miste ballen, og lunta altfor lenge tilbake mot eget mål. Mye av det samme kan forøvrig sies om vårt tredje også, med den forskjellen at det her var Hoilett som var balltjuv.
Det fins ingen stjerner blant geitebukkene, dog er noen er skarpere enn andre. Spissen Martin er plagsom for mange, og har 14 mål til nå, og midtbanespiller`n Bryson er bare to bak. Notèr også navnet Bamford, unggutten som er på lån fra Chelsea, har 4 mål på de 5 kampene han har spilt. Tar også med Liverpool-lånet på backen, Wisdom, som vitterlig har forsterka forsvaret og samtidig bidrar framover.
QPR på bortebane er ganske trygt. 5-5-3 og 13-11. Fine tall om du vil opp et nivå - såfremt du er bunnsolid hjemme, og det er vi jo med 11-3-1. Borte ved pause er vi grådig trygge - og kjedelige. 2-10-1 og 3-2 forteller egentlig alt.
Fire geitebukker har hatt mangfoldige besøk hos dyrlegen. Men de betyr lite sida de har vært der (på dyrehospitalet) lenge. Vi har samme antall borte og vekk hvorav Benayoun betyr minst. Har en magefølelse av at Simpson er minst like mye savna som toppskårer Austin og Phillips. På backen har vi ingen fullgod erstatter i Onuoha, sjøl om han kanskje blei et offer for den for oss uvanlig offensive innstillingen til kampen. Han var litt på hæla underveis, kan du si...
For dere som liker statistikk: På de sju siste bortekampene oppe i Derby har vi de positive tallene 3-4-1. Derby har inntil nå til gode å slå noen av de seks lagene sluttspillsstreken.
Kampene lørdag gikk med unntak av Burnley i vår favør. Jeg like mye trur som håper at vi drar nytte av det mandag kveld. Kan fort bli en ny kamp type Burnley dette, men nå sier magen min at vi ikke slipper inn et tredje mål. Fart og moro gir oss ledelse ved pause og til slutt smiler vi hele veien hjem til London etter enten 2-1 eller 3-2.
