Hvis det er én klubb som bør ha lært at det å sparke tre managere i året ikke leder noe sted, så er det QPR. Hvis det er én klubb som bør ha lært at suksess ikke er noe man vedtar i mai og iverksetter i august, så er det QPR. Likevel virker det som om enkelte, og blant dem Anders Hole her på qpr.no, tror at det er slik det foregår.
Det første jeg hoppet istolen av da jeg leste artikkelen din Anders, var omtalen av« tullet og tøyset både Neil Warnock (og Mark Hughes) hadde gjort i sine første måneder i Premier League.»
Panikkjøp
Ja, Neil Warnock handlet spillere i vill panikk i august 2011, men har du glemt at de utgående eierne Briatore og Ecclestone satte seg på alle pengesekker til eierskiftet var klart - 12 dager før slutten av overgangsvinduet?
Det er umulig å drive planlegging under slike forhold. Warnock måtte signere de han kunne få tak i der og da, og til priser som allerede i disse kaotiske dagene var preget av at QPR plutselig var blitt en pengeklubb. Jeg nevner bare ett eksempel: Wayne Routledge, en kjempehit i Swansea, hadde valgt QPR den sommeren hvis Warnock hadde fått lov til å betale for ham. Hadde det skjedd hadde vi aldri behøvd å plages med Shaun Wright Phillips.
Likevel startet Warnocks lag bra den høsten. Vi var nr 9 i Premier League etter seieren over Stoke 19. november, den høyeste tabellplasseringen vi hadde i løpet av de to årene dette «eventyret» varte. Formen duppet frem mot nyttår, men alle var klar over at stallen skulle, og måtte, styrkes i januar.
Tonys tabbe
Problemet oppsto da det ikke ble Warnock som gjorde det. Å sparke ham er Tony Fernandes største tabbe i QPR. Det var Mark Hughes som laget katastrofe i W12. Han ikke bare brukte penger som en full sjømann, han kjøpte spillere som oppførte seg etter samme mal på banen!
Da Fernandes sparket Hughes, noe som i motsetning til sparkingen av Warnock var tvingende nødvendig, kom Harry inn for å «rense opp algene i bassenget av utvanna spillere ........ ved å kjøpe/låne inn enda flere» for å sitere Anders en gang til.
Sirkusmanesje
Selvfølgelig gjorde Harry det! Stallen var full av Bosingwaer og Taarabter som knapt gadd løpe, av en sytete Mbia som spilte skuespill på nivå med Ashley Young og av en Ji Sung Park som trodde han kunne spille fotball i søvne - og som gjorde det! Selvsagt måtte Harry hente nye spillere. Da han hadde kastet ut de han ikke kunne bruke til noe var det knapt nok et halvt lag igjen!
Og kom ikke her og si at vi ikke fikk et bedre lag under Harry Redknapp allerede i 2012/13. Under Hughes tok vi 0,3 poeng per kamp fra august til november. Under Harry, fra 27. november til 28. april, tok vi 0,95 poeng per kamp - marginalt svakere enn de 1,02 som Sunderland reddet PL-plassen sin med. Det er en forbedring av resultatene som tilsvarer treganger`n!
Jeg regner da ikke med de tre siste kampene vi tapte i mai, da var vi allerede klare for Championship og ingen hadde noe å kjempe for lenger. Det fremstår som åpenbart at med Harry Redknapps lag på banen fra sesongstart hadde vi ikke rykket ned.
Etterslep
I etterkant skjønner de fleste at Mark Hughes ambisjon om å snu absolutt alt gjenom å kjøpe en bunke store navn sommeren 2012 var galskap. Likevel mener altså enkelte at Harry Redknapp burde gjort nøyaktig det samme sommeren 2013. Da skulle han værsågod snu en ikke bare degradert, men også totalt demoralisert, spillerstall til noe som kunne vinne Championship og rykke rett opp. Vi hadde lov til å håpe på det selvsagt, og vi holdt håpet ganske lenge, men å forlange det er hinsides all fornuft.
Harry skaffet oss Loic Remy som gjorde en kjempejobb og en Andros Townsend som endte på det engelske landslaget. Senere skaffet han Charlie Austin, Richard Dunne, Matt Phillips og Danny Simpson, for å nevne noen som faktisk har vært stabilt gode så lenge de har spilt i 2013/14. Han har også kjøpt spillere som ikke har innfridd, først og fremst Chris Samba, men den som tar på seg å nevne fem-seks like gode spillere hentet av Mark Hughes, skal få en tøff jobb.
Penger, penger og mer penger
Så bommet vi på mange andre vi angivelig ønsket oss, både i august 2013 og i januar i år, fordi QPR ikke lenger betalte store penger på autopilot. Derfor glapp vi på flere spisser i vintervinduet, og derfor endte vi opp med en bunke innlån siste dagen. Ett eksempel igjen - blant flere: Tror dere Paul-Georges Ntep, som nå spiller i fransk toppdivisjon, vurderte QPR fordi han elsker engelsk Championship? Eller var det fordi han håpet på en ekstra feit avtale? Tror dere han glapp for oss fordi vi ikke ville innfri alle kravene hans, eller tror dere han dro til Rennes fordi han ikke likte fargen på toalettene i garderoben på Loftus Road?
Medaljens bakside med de eierne QPR nå har, er at hver gang vi forhører oss om en spiller så lyser dollartegnene i øya på både spillere, klubber og agenter. Er det da et godt tegn eller et dårlig tegn at vi ikke lenger betaler hva som helst for enhver som er i stand til å ikle seg en kortbukse? Ta en titt på statistikken under Mark Hughes før dere svarer.
For svake offensivt
Heller ikke jeg er like imponert av det vi har gjort på banen under Harry Redknapp i år. Vi har vært svake offensivt hele sesongen, ikke bare i februar. Forskjellen er at flaksen har forlatt oss og at skadene har kommet. Vi mangler for tiden Austin, Phillips og Simpson, og mot Charlton manglet vi også Barton. Når de som er tilbake har en dårlig dag, så går det som det måtte gå.
Og ja - det har vært lite heldig å satse alt på bare en spiss. Men tror dere det ble slik fordi Harry Redknapp synes at å ha bare en målfarlig spiss i stallen er en god ide? Eller tror dere det ble slik fordi Zamora og Johnson - kjøpt av Hughes og ikke byttet ut i det Anders mener var en altfor stor kjøpe- og lånefest i sommer, ikke har vært friske nok og gode nok? Tror dere Harry låner inn en bunke spillere siste vindusdag fordi han tror at tilfeldige forbipasserende innlån på firemånederskontrakt er den beste veien til suksess, eller tror dere han gjør det fordi det er eneste mulighet der og da?
Ungt blod
Hvis jeg skal kritisere Redknapp for noe må det være at han er veldig skeptisk til å bruke klubbens egne unge spillere - som Ehmer, Harriman og ikke minst Hitchcock - folk som har fortjent flere sjanser enn det Harry har gitt dem. Harry kunne sikkert gjort en del ting bedre, han er kanskje heller ingen stor taktiker, men tror dere han har bygget seg et navn ved å være en tulling som har hatt flaks i 30 år? Han «ødela Porstmouth», leser jeg. Han vant faktisk FA-cupen med dem, det er en form for «ødeleggelse» jeg gjerne ser at han gjentar også hos oss. At klubben gikk i oppløsning og havnet i League Two noen sesonger senere kan vanskelig sies å være hans feil.
Stabilitet uten briljanse
Mitt siste poeng. Hva slags klubb vil vi QPR skal være? En som forsøker å skape stabilitet også når vi ikke briljerer, eller en klubb som viderefører Briatores tradisjon med å sparke ansatte på alle nivåer i hytt og pine? Ja, det kan virke fristende å sikre seg Michael Laudrup, men hva skal vi gjøre med ham når han taper tre-fire kamper på rad? For det kommer han selvsagt også til å gjøre en vakker dag, uansett hvor han havner etter Swansea.
Behold Harry
Harry Redknapp er 67 år gammel og langt fra noen langsiktig løsning for QPR. Men det er i seg selv en langsiktig løsning å slutte å lete etter de kortsiktige. QPR er en mye bedre klubb i 2013/14 enn vi var i 12/13. Med Harry ved roret er sjansene store for en enda bedre sesong i 14/15, enten det blir i Championship eller i Premie League.
Tar vi enda en runde på sparkekarusellen er det som å spille bingo igjen. Og henda i været alle dere som synes QPR har vært heldige med den strategien de siste ti årene.
