Deilig trepoenger og «clean sheet»

Det var ingen vakker fotballkamp, men hva betyr vel det? Hugill sin scoring var nydelig og sørget for at tre poeng ble med hjem til London for første gang siden restarten. Det var god medisin! 

Av STIAN KARLSEN

Etter en miserabel start på «siste halvdel» av sesongen, så var det duket for et viktig oppgjør på Riverside søndag ettermiddag. QPR skulle sikre seg de poengene som er nødvendig for garantert championship-spill også neste sesong, mens hjemmelaget, med Neil Warnock på benken, var bortimot desperate da man ligger under nedrykksstreken. 

Warburton gjorde ikke store endringer i mannskapet som spilte mot Fulham sist. Litt overraskende var den eneste endringen på keeperplass. Joe Lumley fikk igjen sjansen etter at Liam Kelly har hatt en litt rufsete sommer. 

Dermed ble det Lumley med en 3-5-2 formasjon foran seg. Backrekka på tre bestod at Kakay, Barbet og Cameron. På midten var det folksomt. Kane og Manning på kantene burde borge for en defensiv trygghet. I midten var det Dom Ball og Luke Amos som skulle gjøre grovjobben, mens Eze som vanlig skulle være den kreative kraften bak Osayi-Samuel og Hugill på topp. 

4 Team.jpeg

Rolig start
Det var omtrent like rolig på banen som på de tomme tribunene i innledningen. Jevnspilt første 10 minuttene før hjemmelaget kobler et lite grep om matchen. De første målsjansene kommer rett før halvspilt omgang. 

Først prøver Assombalonga seg fra distanse. Lumley er raskt nede til sin høyreside og får ballen i sikkerhet. Rett etterpå må Lumley i aksjon igjen. Denne gangen kommer avslutningen fra kort hold. Fletcher avslutter og Joe Lumley varter opp en flott redning og gir corner. 

Det er Middlesbrough som har grepet i denne perioden og man venter egentlig at de skal få hull på byllen, men denne gangen slår QPR tilbake før dette skjer... 

Hugill bommer og Hugill treffer
Etter halvtimen spilt så kommer sjansene som QPR har ventet på. Middlesbrough roter bort ballen på midtbanen, Osayi-Samuel er våken og snapper ballen og får blikket opp. Hugill starter perfekt og BOS trer ballen i bakrommet. Hugill er alene med Stojanovic, men sliter med å stokke beina slik at han får avsluttet med høyrebeinet. Når Avslutningen først kommer så er det med venstrebeinet og ikke spesielt minneverdig. Det hele ender i en corner. 

Minuttet sener skal Hugill få revansjert seg på herlig vis. Denne ganen er det Ryan Manning som finner bakrommet med en praktfull ball. Pasningen spretter en gang og Hugill ser at Boro-keeperen er på halvdistanse. Han bestemmer seg for å gi det en sjanse fra 30 meter og avslutter med en perfekt bue over Stojanovic og inn i det tomme buret. Herlig frekt! 

Dessverre rekker han ikke engang å feire scoringen da han pådrar seg en skade (så ut til å være hamstring strekk). Han klarer likevel å smile på vei ut av Riverside når han blir erstattet av Ilias Chair. 

Kontroll
Etter scoringen er det QPR som er det beste laget. Ofte ved at man kontrollerer matchen med mye ballbesittelse, men også ved at man ser klart farligst ut de gangene man nærmet seg 16-meteren. Middlesbrough så ut som det bunnlaget de faktisk er og da spesielt offensivt. Det var rett og slett litt tassent det hjemmelaget hadde å by på. 

0-1 til pause var helt greit. Strålende sett med QPR-øyne selvsagt og ikke helt ufortjent. 

4 HT.jpeg

Cruise-control
Etter pausen var det mye av det samme som den første omgangen avsluttet. QPR hadde mye ball uten all verden av fremdrift. Det kan bli i overkant omstendelig, men likevel helt ålreit når man leder 1-0 på bortebane. 

De gangene Boro forsøkte seg så hadde trioen Kakay, Barbet og Cameron bortimot full kontroll og Lumley ble sjelden satt på prøve. 

Med nøytrale øyne var den andre omgangen et eneste stort gjesp. For oss var dette en deilig oppvisning i at vi faktisk har kapasitet til å kontrollere kamper. Farligst i den andre omgangen var det da Assombalonga  gikk i bakken etter 88 minutter og ropte på straffe etter en duell med Kakay. Dommeren blåste og viste spissen det gule kortet, noe som reprisen viste var en korrekt avgjørelse. 

Det var deilig å slå Middlesbrough, Neil Warnock og Ravel Morrison. Det så nesten enkelt ut, og Warnock må gjøre noe drastisk dersom de skal klare å beholde plassen. QPR kan begynne å konsentrere seg om 2020/21-sesongen allerede, og det var godt!

Man of the match
Ryan Manning gjør mye godt denne ettermiddagen. Hadde ikke Osman Kakay spilt så hadde «premien» gått til Manning. Kakay hadde en svært god dag på høyresiden i forsvaret og er vår bestemann totalt sett. Osman har defensivt tilsynelatende stålkontroll og bidrar også utrettelig offensivt. En bortimot prikkfri kamp, og bør ha kapret en fast plass på laget etter denne forestillingen 

U R´sss

Middlesbrough-QPR 0-1 (0-1)
Mål:
Hugill (32)

 

 

 

  • Hugil mål mot Mborro

    https://twitter.com/i/status/1280154537223806976

    2020-07-07 17:41:29
    [Svar]
  • 2020

    Jeg elsker QPR av hele mitt hjerte, men vi har de poenga vi trenger.Og med det mener jeg at jeg vil Wigan skal vinne mot QPR.Synes fryktelig synd på dem som klubb med spillere, supportere og by.Det er noen få mennesker i dress som ødelegger klubbene.Vi trenger alle lag, for hva faen hadde Liverpool vært uten Everton?Hva ville Manchester.City vært uten Manchester.United?Hva ville Newcastle vært uten Sunderland?Hva ville Sheffield.United vært uten Sheffield.Wednesday?Hva ville Norwich vært uten Ipswich?Hva ville Arsenal vært uten Tottenham? Og hva ville QPR vært uten Brentford?Disse 3 poenga håper jeg tilfaller Wigan og at de klarer seg.Vi har ingen lag å miste og det som også skjedde med Bolton og Bury i år er bare nitrist.

    2020-07-06 11:49:42
    [Svar]