To seire på rappen, og det attpåtil fortjent på bortebane. Ikke hverdagskost for oss akkurat. Vi kaller det Austin-effekten, selv om mannen bak effekten ikke var matchavgjørende denne gangen. 

Charlie Austin tar på seg trøya og vips så vinner QPR en fotballkamp. Nesten som en drøm... 

Vi hadde Fulham i kne, men manglet en måltjuv som kan avgjøre. 

Vi avslutter 2020 med 9 strake kamper uten seier. Likevel er 1-1 borte mot Norwich en stor opptur. Vi var både heldige og tilslutt uheldige.

Boxing day ble en ny nedtur. Det som presteres på banen lukter for tiden sterkt av League One. Swansea vant tilslutt fortjent 2-0 på Kiyan Prince Foundation Stadium.

Vi har prøvd å holde krisemaksimering på avstand, men etter 1-1 mot Wycombe er det lett å tenke at noe må gjøres. Var dette møtet mellom ny og gammel manager 

QPR skulle reise kjerringa mot Millwall. Hun kom seg opp i knestående. 

Strålende spill, totalt dominerende og leder 1-0 etter nesten en omgang.  Hva skjedde så? Vi slipper inn en "enkel" baklengs og ramler sammen som et korthus. Helt ufattelig. 

Så irriterende som bare lillebror kan være. Dette kunne tippet begge veier, men endte 2-1 til Brentford. 

En strålende førsteomgang burde avgjort matchen, men det endte med en neglbiter da QPR slo Rotherham 3-2