Av STIAN KARLSEN
Vi tapte 1-7 for WBA i august, men kampen mot Preston er faktisk en langt dårligere prestasjon. Hjemmelaget "møtte aldri opp" på Loftus Road og 1-4 var fullt fortjent.
Vi tapte hederlig i Sheffield sist og McClaren mente at de elleve hadde gjort seg fortjent til å starte også lørdag ettermiddag. Det burde han i etterpåklokskapens navn ikke gjort.
Lumley stod i kassa også denne gang. Kaptein Leistner, Lynch, Bidwell og Furlong hadde som oppgave å passe på ham. På midten var det Scowen og Cousins sentralt med Wszolek og Freeman på flankene. Oppe var det Eze som skulle støtte Nahki Wells i jakten på scoringer.
Bakpå
Fra første spark på ballen var QPR på hælene i dette oppgjøret. Preston tok tak i ballen, holdt den langs gresset og skapte målsjanser jevnt og trutt. Spesielt var deres midtbaneanker Pearson imponerende gjennom samtlige 90 minutter. Han klarte QPR aldri å markere ut av matchen.
QPR virket helt planløst og det ble mye langballer fra backrekka mot en stadig mer frustrert Wells, som ikke hadde noen god dag selv. Ikke hadde han støtte i Ebere Eze heller som ikke klarer å prege kampene slik vi ønsker.
En av de som defintivt hadde en dårlig dag på jobben var Josh Scowen. Først pådro han seg gult kort og etter 14 minutter var han høyst involvert da Preston tok ledelsen. Lumley spilte ballen til Scowen som manglet alternativer og valgte et forsøk på å drible som bakerste mann. Preston var på hugget og ballen havnet hos Stocley som curlet ballen enkelt inn i Lumley sitt høyre hjørne. Preston fikk betalt for hard jobbing og var best i alle dueller frem til det tidspunktet, så 0-1 var ikke ufortjent.
Midtbanetrøbbel
QPR fortsatte å slite med å komme inn i kampen. Der Pearson sentralt på midten hos bortelaget strødde pasninger og styrte spillet så hadde vi Cousins og Scowen som aldri klarte noe i nærheten av dette. Savnet etter både Geoff Cameron og Massimo Luongo er stort og smertelig. Det var helt åpenbart i denne matchen.
Den første halvtimen var nesten sjokkerende dårlig. Man slo kun langt, tapte hodeduellene og tapte også andreballene på duellene. QPR var knapt nok over midten og hadde en eneste liten mulighet ved Eze de første 45 minuttene
Cousins ut, Smith inn
McClaren måtte gjøre grep og han tok ut Jordan Cousins og erstattet ham med Matt Smith i hvilen. Om byttet var avgjørende har vi ikke fasit på, men QPR kom ut etter hvilen som et annet lag, for en liten periode i alle fall. De 10 første minuttene av andreomgang klarte man omsider å sette Preston under noe press. Wells ble satt opp av Smith og fikk til en bra avslutning med venstrebeinet som endte i corner. Nærmeste QPR kom i denne perioden var da Darnell Furlong headet Luke Freeman sin corner i tverrliggeren etter 53 minutter.
QPR klarte ikke momentumet oppe og da det ikke ga resultater så kom det en i fleisen etter 67 minutter
Raknet litt...
0-2 kom etter svak markering på bakre stolpe på en dødball fra Gallagher. Storey fikk en enkel oppgave med å doble Preston sin ledelse. 67minutter var spilt og kampen var i realiteten punktert.
Kvarteret senere stod det 0-3. Nok en gang svak markering på bakre stolpe og tap av duell etter en corner førte til at Browne kunne stupheade inn scoringen fra kloss hold.
QPR slo straks tilbake da Matt Smith headet inn 1-3 minuttet etter, men likevel hadde vi ikke troen på at det kunne skje noe som helst i forholdet til utfallet på matchen. Det skulle da også vise seg å være rett magefølelse for 1-4 lå i nettet etter 87 minutter. Joe Lumley gir retur på ett hardt skudd og Brad Potts får en gavepakke servert rett i beina på 12 meter. Han får stjernetreff og banker ballen i lengstehjørnet til Lumley. 1-4 føltes som en helsprekk og ser ikke bra ut!
Etter fire tilleggsminutter så blåste heldigvis dommeren av oppgjøret og gjorde slutt på lidelsen for denne gang. Dette var en helsvart forestilling fra QPR sin side, og forventninger om å pushe play-off legger vi død for denne gang. Med Cousins og Scowen sammen sentralt så kommer ikke dette laget til å ta mange poengene.
Enough said!
QPR-Preston 1-4 (0-1)
Mål:
