Erling fikk kreft høsten 2012, men ble friskmeldt ikke lenge før opprykksfinalen på Wembley i 2014. Han var dermed en av dem som hadde aller mest grunn til å juble da vi slo Derby og rykket opp til Premier League. Ikke lenge etter kom imidlertid sykdommen tilbake, og da med en enda mer alvorlig diagnose. Han fikk beskjed om at han i beste fall hadde tre til fem år igjen. Da han døde var han ikke så langt unna fire.

Gjennom hele denne perioden var Erling veldig åpen om sin alvorlige situasjon. Han oppdaterte sine venner på Facebook og holdt tellingen på innleggelser og cellegiftkurer med en tilsynelatende ustoppelig optimisme. Han la aldri skjul på at det gjorde vondt å være syk, men han demonstrerte et mot og en livsvilje som bare kan beskrives som imponerende. Så sent som dagen før han døde kunne vi lese en melding hvor han skrev at han nå skulle ha enda et inngrep. «Stay strong» var beskjeden, ledsaget av fem utropstegn og et ønske om at det skulle gå bra. Det gjorde det imidlertid ikke.

Midt oppe i sykehusrapportene var det to andre temaer som dominerte facebookpostene, nemlig musikk og fotball. Da handlet det mye om Led Zeppelin, om Vålerenga og ikke minst om QPR. Vi nordmenn har alle våre rare grunner til at vi begynte å holde med QPR, og Erling var ikke noe unntak. Han snublet over den skotske klubben Queen's Park under en Norway cup-turnering da han var guttunge, og adopterte Queens Park Rangers fordi navnet lignet. Vanskeligere behøver det jo strengt tatt ikke være!

Turen til Wembley i mai 2014 var langt fra hans første til England for å se fotball, og det ble heller ikke den siste. At han ble alvorlig syk stanset ikke verken entusiasmen for livet eller gleden ved å oppleve QPR. Det stoppet ham egentlig ikke fra så mye i det hele tatt, forutsatt at kreftene var der på den aktuelle dagen og at ting lot seg tilpasse sykehuslogistikken.

I mars 2014, et par måneder før Wembley-finalen, var han og noen kompiser på forsinket 50-årsfest i London hvor han fikk surprise-party i egen VIP-losje på Loftus Road. I sin iver over 3-retters middag, fri bar og besøk av Ali Faurlin hadde Erling glemt at han hadde levert inn en tippebong til servitøren. Den nevnte servitøren kom inn etter kampslutt, rimelig oppglødd, med 600 pund i premie. Da kan jo alle gjette hvem det var som spanderte resten av kvelden...

 
50-årsparty i VIP-losjen på Loftus Road. Erling er omkranset av norske QPR-kompiser, og med Ali Faurlin (som da gikk skadd) midt i gruppa.

Erling hadde et nært forhold til sine fire søsken, og fremfor alt til sin datter Ronja som nå er 12 år. Vi sender alle våre tanker til henne. Vi vil alle huske og respektere den positiviteten han klarte å mobilisere i en situasjon han visste var svært alvorlig, og hvor det dessverre aldri var tvil om hva utfallet kom til å bli.

På vegne av QPR Norway
Dag Håkon Hellevik