Hatten av for Freddie Pentland

Trodde du Terry Venables var den eneste eks-QPR-spilleren med et stort navn i Spania? Da tar du feil. For kanskje har du ikke hørt om Fred Pentland og Wally Barnes?

Av DAG HÅKON HELLEVIK

Terry Venables forlot jobben som QPR-manager sommeren 1984 til fordel for Barcelona, som han trente til seriemesterskap i 1985. Men ikke mindre enn to av spillerne fra QPRs aller første gull-lag, mannskapet som vant Southern League i 1908, endte opp som trenere i Spania. Begge har fortsatt høy stjerne i spansk baskerland, for mellom seg har de æren for bortimot et dusin cup- og seriemesterskap med Athletic Bilbao!

Både William Barnes og Frederic Pentland kom til QPR sommeren 1907 som en del av laget som klubbens første manager, James Cowan, satte sammen. De spilte sesongen 1907/08 sammen med QPRs første engelske landslagsspiller, Evelyn Lintott.

Pentland QPR  Unknown-7
Pentland (t.v) og Barnes var begge QPR-spillere i 1908

Barnes var 28 år i 1907 og hadde spilt for Leyton (ikke identisk med Leyton Orient), Thames Ironworks, Sheffield United, og deretter enda en periode for Thames, som i mellomtiden var blitt til West Ham United. Han kom til QPR fra Luton.

Frederic Baconsfield Pentland var 23 år og kom fra Brentford etter å ha vært innom Small Heath (i dag Birmingham City, hans far var byens borgermester!) Blackpool og Blackburn. Begge hadde med andre ord erfaring fra første- og andredivisjon i Football League, og særlig Pentland ble sett på som litt av et varp . Duoen debuterte for QPR i sesongåpningen 2. september 1907, mot Tottenham Hotspurs. Resultatet, for de som lurer på slikt, ble 3-3.

Lagkaptein Barnes spilte 36 og Pentland 37 av de 38 seriekampene det året, og begge spilte 1-1-kampen om Charity Shield-trofeet mot Manchester United i april 1908. De spilte på hver sin ving, Barnes  som ytre venstre og Pentland som ytre høyre i datidens 2-3-5-oppstilling. De sto for henholdsvis 10 og 14 ligamål. QPRs scoringer det året var jevnt fordelt på ganske mange spillere, og toppscorer var Alfred Gittens med 16.

Etter å ha vunnet Southern League var QPR innstilt på at klubben ville bli valgt inn i andredivisjon i Football League, hvor Stoke City hadde trukket seg ut. Da dette ikke skjedde, og Rangers i noen uker lå an til å miste medlemsskapet også i Southern League,  bredte det seg en stor usikkerhet blant både spillere og ledere. Fred Pentland hadde vært nær ved å bli tatt ut på det engelske landslaget sammen med klubbkamerat Lintott, og bestemte seg sommeren 1908 for å flytte til toppserieklubben Middlesborough. Overgangssummen på 350 pund var ny klubbrekord for QPR. Den sto i noen måneder, frem til Lintott ble solgt for for 1000 pund til Bradford, et annet toppserielag, utpå høsten. Fred Pentland fikk for øvrig fem engelske landskamper som representant for Middlesborough i 1909, flere av dem sammen med Evelyn Lintott. Pentland spilte senere i Halifax og Stoke, og han oppholdt seg i Tyskland som trener da første verdenskrig brøt ut i 1914.  

Landslag
Fred Pentland som engelsk landslagsspiller i 1909​

William Barnes på sin side ble i QPR over den turbulente sommeren 1908 og spilte for klubben helt til han på tampen av karrieren tok et år i Southend. Dermed fikk han med seg også QPRs andre Southern League-mesterskap, i 1912.  I 1914 hadde Wally blitt trener i Bilbao, hvor han i følge Athletics hjemmeside tok i bruk «revolusjonerende treningsmetoder» og gjorde klubben «uovervinnelig». Metodene var i alle fall gode nok til at Athletic Bilbao vant den spanske cupen i 1915 og 1916 med Barnes som trener.

Unknown-6
Wally Barnes i duell med Manchester United-legenden Billy Meredith i kamp om Charity Shield-trofeet i 1908​

En morsomhet er det for øvrig at i 1913, året før Barnes ankom, hadde Athletic Bilbao innviet en ny stadion. Den spanske kongefamilien var representert på tribunen, og som motstander hadde de invitert ingen ringere enn Shepherd`s Bush FC! Dette var klubben som i 1904 anla Loftus Road, i dag Kiyan Prince Foundation Stadium, hvor QPR har holdt til siden 1917.

Shepherds Bush var en amatørklubb som en periode spilte i Southern Leagues andre divisjon. I en periode på 1890-tallet spilte klubben sine hjemmekamper på Shepherds Bush Green, den store parken midt i bydelen som vi ser fra vinduene til The Green Pub. Ved utbruddet av verdenskrigen var klubben i Isthmian League, Englands mest prestisjefylte amatrøliga på dette tidspunktet. Klubben gikk imidlertid i oppløsning i løpet av krigsårene, og dette var grunnen til at QPR kunne overta deres hjemmebane.

I Superhoops nr 136, som supporterklubbens medlemmer fikk til påske, har vi en omtale av Dave Thomas' bestefar som med amatørlaget West Auckland var med på å vinne en turnering mot topplag fra Sveits, Italia og Tyskland i 1909. Historien om amatørlaget Shepherds Bush' tur til Bilbao er ikke så veldig ulik, og det sier ganske mye om nivået på engelsk fotball på denne tiden. 

 «Buskmennenes» motstandere i stadionåpningen i 1913 var foruten Athletic Bilbao også Racing Club Irún.  Disse to klubbene hadde møttes i den spanske cupfinalen i mars samme år, så det handlet altså om to av de beste lagene spansk fotball kunne oppvise. Shepherds Bush slo imidlertid begge, engelskmennene vant 3-1 over Racing Club og 1-0 over Athletic. Den suverene turneringsseieren i Spania sto i skarp kontrast til det faktum at Shepherds Bush var et høyst middelmådig lag i den hjemlige serien. De ble nr 9 av 11 lag i Isthmian League i 1912/13 med beskjedne 5-5-10 på sine 20 seriekamper.

Det hører med til  historien at det var «ilanddrevne» engelske sjøfolk som på 1890-tallet introduserte fotball i Baskerland, noe som selvsagt var bakgrunnen for de tette båndene Athletic Bilbao hadde til øyriket. Klubben hadde allerede en engelsk trener tidligere og han het, av alle ting, Mr. Shepherd! Wally Barnes var for øvrig trener i Bilbao i to perioder - først fra 1914 til 1916 og deretter i sesongen 1920/21. Det endte med pokal andre gang også, med finaleseier i Copa Del Ray  i 1921!

Mens William Barnes under krigen gjorde suksess i Spania satt hans gamle lagkamerat Frederic Pentland internert i Tyskland. Det var en skjebne han delte med blant andre det engelske landslagets store stjerne fra tiden rundt århundreskiftet, Derby Countys legendariske Steve Bloomer. Pentland hadde spilt i England frem til sommeren 1914, og fikk da jobb som trener for det tyske landslaget som skulle delta i OL i Berlin i 1916. OL ble avlyst på grunn av krigen, og Pentland var en av mange borgere fra allierte land som ble sperret inne da krigen brøt ut.

I Tyskland lærte Pentland de treningsmetodene han skulle komme til å bruke senere. I 1920 finner vi ham som fransk landslagstrener under OL i Antwerpen. Fra Frankrike dro han til Racing Santander, før han i 1922 kom til Bilbao. Her regnes han fortsatt som klubbens mest suksessrike trener gjennom tidene. Treningene fikk en kvalitet spillerne ikke hadde opplevd før, og han innførte et spill med korte pasninger som var ukjent i Spania.

Med Frederic Pentland som trener ble Bilbao spanske cupmestre i 1923. Etter tre år forlot han klubben, for så å komme tilbake i 1929. Da ble han i klubben i fire år og vant cupen alle fire sesongene. Dessuten ble det ligagull i 1930 og 31, og sølv i 32 og 33. Den spanske La Liga slik vi kjenner den i dag ble startet ikke startet før i sesongen 1928/29. Barcelona vant det første året og Bilbao altså de to neste.

I Bilbao huskes Frederic Pentland som en orginal i ordets beste betydning. På den aller første treningen lærte han spillerne hvordan de skulle knyte skolissene sine. Spillerne omtalte ham som «Mister», og klubben utviklet et merkverdig rituale hver gang de vant en kamp. Da rev de av trenerens hatt - han gikk alltid med bowler - og danset på den til den lå krøllet på bakken. Pentland hadde bestillinger på mangfoldige hatter i året fra sin faste leverandør i England.

1
Fred Pentland og bowlerhatten hans sammen med to Athletic -spillere. Hatten er like hel så enten har ikke kampen begynt, eller så har laget hans ikke vunnet.​

Bowler sigar
Fred Pentland omtales som «mannen som forandret Athletic» i en biografi som ble utgitt i 2016. Boktittelen, «Fangen fra Ruhleben», henviser til en interneringsleir utenfor Berlin hvor en lang rekke borgere fra allierte land ble plassert da første verdenskrig brøt ut.

Både Fred Pentland og Wally Barnes døde i 1962, henholdsvis 78 og 83 år gamle. Frederic Pentland var trener i Brentford og Barrow etter at han flyttet tilbake til England for godt. Han ble minnet med en egen seremoni på stadion i Bilbao. Herrene Shepherd, Barnes og Pentland var de tre første av en lang rekke engelskmenn som har trent Athletic Bilbao. Den siste var Howard Kendall fra 1987 til 1990.