Jøss, vi er gode jo!

Vi har vel sett det komme egentlig, men ikke riktig trodd på det. Etter 1-0 mot Blackburn har vi tatt 12 av 15 mulige poeng i 2021, og spillemessig gjør vi stadig skritt. Vi nyter det! 

06 LAG

Av STIAN KARLSEN

Blackburn er et lag vi tradisjonelt sliter med, men vi håpet at gode opplevelser den senere tiden skulle oppveie for historikk. Det skulle vise seg og være et berettiget håp. 

Mark Warburton hadde ingen grunn til å gjøre store endringer på mannskapet som spilte mot Watford. De to usikkerhetsmomentene var at Lyndon Dykes var tilgjengelig igjen, og om Chris Willock skulle få tillit etter et svært godt innhopp sist. Dykes gikk inn på laget for Bonne, mens Willock startet på benken igjen. 

Det ga følgende lag: Dieng, Kane, Cameron, Barbet, Dickie, Wallace, Chair, Johansen, Ball, Austin og Dykes. 

Kunne fort blitt annerledes
QPR startet kampen struttende av selvtillit og la press på Blackburn umiddelbart. Temperatur i kampen ble det omtrent fra første minutt. Charlie Austin fikk gult kort allerede etter fire minutter for å ha gitt Lewis Travis en dytt med to stive armer i brystkassen. Travis kastet seg til bakken og holdt seg for ansiktet. Skal ikke legge skjul på at man har sett at det røde kortet har vært gitt i lignende situasjoner ved andre anledninger, så lettelsen var stor da dommer Harrington valgte å vise det gule. 

Temperatur var det hele kampen gjennom, og det er nesten overraskende at begge lag avsluttet med 11 mann på banen. Ingen stygg kamp på noen måte, men mange tette dueller og diskusjoner. Kampen hadde tydelig stor betydning for begge lag. QPR må bort fra bunnstriden og Blackburn jager playoff-plassene. 

Delt omgang
Den første omgangen delte lagene seg mellom. Den første halvdelen var QPR sin, og laget produserte flere kvalifiserte muligheter. Nærmest var det da Todd Kane stod alene på 8 meter og fikk skyte fritt med venstrebeinet. Avslutningen gikk mot kortehjørnet til keeper Kaminski, men strøk utenfor stolpen. Soleklart bevis på hvorfor Kane har valgt en karriere som back, da de fleste spisser hadde prioritert å treffe innenfor stengene. Da hadde sjansen for nettkjenning vært mye større... 

Den andre halvdelen av omgangen dreide det seg mer og mer om Blackburn. Denne perioden startet med et frispark fra Armstrong fra 20 meter. Armstrong bøyer avslutningen over forsvarsmuren og mot krysset. Et tigersprang fra Seny Dieng redder situasjonen til corner. En smått utrolig redning fra Dieng. Her har vi dyrket frem en keeper i toppklasse! 

Etter drøye halvtimen kommer omgangens største sjanse da lynraske Armstrong fosser til dørlinjen, henter frem læreboka og legger 45 grader ut til Elliot i feltet. Elliot har god tid, men velger å blåse ballen høyt opp på tribunen fra 7 meter.  

Merkelig dommeravgjørelse 
QPR blir presset inn mot pause og vi lengter etter garderobepraten. Vi truer ikke boksen til Blackburn før vi nærmer oss enden av de to tilleggsminuttene av omgangen. Når det begynner å lukte sterkt av målsjanse, med ballen i feltet, så velger dommeren å blåse av omgangen og det før tillagt tid har utgått! 

Merkelig manøver da tilleggstiden skal være minimum av tiden man skal spille utover ordinær tid, og at normen er at det ikke blåses av når et lag presser i boksen. 

06 HT.jpeg

Scoring
Lagene kommer uendret på banen etter pause og Blackburn åpner omgangen best. Det skal likevel være QPR som tar ledelsen. Kampens eneste mål kom etter 53 spilte minutter og var langt fra det peneste man har sett. Lite bryr vi vel oss om det...

Corner fra venstre ved Ilias Chair går mot Yoann Barbet midt foran mål. Han taper duellen, men ballen havner ned i beina hans tilslutt uansett. Med ryggen mot mål legger han ballen bakover til Geoff Cameron som fyrer av med høyrebeinet. Avslutningen til Cameron blokkeres og går i via nok en forsvarsspiller før den igjen havner hos Barbet som denne gangen er rettvendt mot mål og bredsiser inn 1-0 fra fem meter. Forsvarskaos og tilfeldigheter, men uansett befriende deilig. 

06 Barbet Johansen.jpeg

Heltene står frem
Bortelagets manager, Tony Mowbray, må gjøre grep og utfører et trippelbytte etter timen spilt. Inn kom både Bradley Dack og Lewis Holtby. Vi skal være glad de ikke kom på banen tidligere for Blackburn fikk et helt annet trykk i spillet når de ankom banen. 

Etter 64 minutter var det nesten åpenbart at bortelaget skulle score. Det skulle likevel to av banens giganter forhindre. Nevnte Holtby klemte til med en glimrende markkryper fra 16 meteren. Dieng er i full strekk og gjør en strålende redning. Han må gi retur ut i feltet og der kommer Armstrong som kan sette ballen i målet med en utspilt keeper. Rob Dickie hiver seg i blokka på skuddet og får reddet situasjonen til corner. Det er gutta sine det! 

Fire minutter senere var Armstrong på farten igjen. Skuddet var nok en gang strålende, men hans nemesis, Dieng, viser seg i det umulige hjørnet og fister ballen over til nok en corner. 

Bytter
Blackburn fortsetter å trykke på og det er Warburton som finner ut at han må gjøre grep etter 74 minutter. Charlie Austin og Stefan Johansen blir byttet ut til fordel for Bettache og Bonne. Både Austin og Johansen hadde relativt anonyme roller denne matchen, men begge hadde lagt ned enorm arbeidsmengde. Finnmarkingen sin innsats står igjen til godkjent. Han gjør, sammen med Dom Ball, den usynlige grovjobben på midten. Den var viktig i denne matchen. 

Blackburn gjorde ytterligere to bytter og Holtby sin inntreden ble kortvarig da han måtte av banen etter 78 minutter. En annen som ble tvunget av banen var Lyndon Dykes som fikk seg en real hodesmell. Kampen stoppet opp et par minutter og en groggy Dykes ble erstattet av helten fra Watford-kampen, Albert Adomah. 

6 minutter tillegg
Det føltes som en halv evighet resten av matchen. Blackburn var bedre enn oss i det aller meste, men de tre i midten bak opptrådde med stor ro og autoritet og klarerte gang på gang. Da vi endelig passerte 90 ordinære minutter så var det langtfra slutt. Seks minutter tillegg var begynnelsen på en ny evighet. Heldigvis red vi stormen av selv om vi var på gyngende grunn ved fler tilfeller! 

1-0 og tre kjærkomne poeng. De var viktige for championship er i ferd med å bli rekordjevn, og for tiden er det bunnlagene som viser best form. 

Dagens mann
Veldig, veldig vanskelig denne gangen. Det er uten tvil i det defensive leddet vi finner vinneren, og det må være sentralt i banen. Backene Wallace og Kane klarer seg godt i dag, men er ikke i nærheten av gutta i duellkampen i midten. I tillegg har vi en sisteskanse som er fabelaktig. Dieng er god i feltet, fantastisk på streken og trygg med ballen i beina. Har en liten glipp denne matchen, som heldigvis ikke får konsekvenser, men totalinntrykket er bunnsolid. Barbet og Cameron gjør begge en veldig god figur og førstnevnte blir også matchvinner. Likevel er det Rob Dickie som stikker av med utnevnelsen denne gangen. En helt rå match denne gangen. Duellspillet er så imponerende og han har oversikt i så og si alle situasjoner. Plasseringsdyktig og en god pasningsspiller. Her har vi funnet gull og han vokser omtrent for eneste kamp. 

Nærmere 10´er på spillerbørsen har vel ingen vært i QPR-trøye denne sesongen. 

Eneste negative er at vi fans ikke får oppleve dette live. Frustrerende for oss, og ikke minst for spillerne. Ilias Chair satt ord på det etter matchen:
 

 


U R´sss

 

 

 

QPR-Blackburn 1-0 (0-0) 
Mål:
Barbet (53)