Av STIAN KARLSEN

Brentford-fansen har ventet 52(!) år på denne seieren. Sist gang laget vant på Loftus Road er tilbake i 1964. 

De elleve som bidro til denne "historiske" hendelsen var:

Smithies med hansker på, Perch og Robinson på hver sin backplass og Onuoha/Caulker som stoppere. På midtbanen skulle Borysiuk og Luongo dominere sammen med offensive fiber i Washington og Cousins på kantene. Chery bak Sylla er snart fast konstellasjon på topp. 

Flat eller trekkspill?
De første 15 minuttene var kjedelige saker. Det så ut som om QPR hadde full kontroll bakover og lite oppfinnsomhet fremover. Den bakre fireren virket fokusert og satte Brentford sin offensive slagkraft i offside gang på gang. 

Makan til lureri skal man lete lenge etter, for da kvarteret var passert hadde Brentford funnet resepten på hvordan man skulle tråkle seg gjennom et vaklevorent QPR-forsvar. Borte var den presist satt offsidelinjen og resten av kampen hang laget rett og slett ikke sammen. Brentford utnyttet "trekkspill-effekten" godt og når laget tok ledelesen fem minutter før hvilen så var det fullt fortjent. Conor Washington hadde QPR sin beste mulighet i første omgang da Chery satte ham opp flott med hælen, men avslutningen ikke presis nok var 14 meter. 

Et spedt forsøk
QPR gjorde et forsøk på å heve spillet etter pausen, men forsøket var aldri i nærheten av å bære frukter. Dermed endte det som det ofte gjør, med en ball til i sekken og 0-2 til fulltid. Hjemmelaget skapte så og si ingenting på 90 minutter selv om laget hadde banspill og ballen mest. Brentford hadde en klar kampplan og jobbet "skjorta av seg" for å ta med alle poengene. De angrep raskt når de vant ballen, holdt ballen langs gresset og utfordret QPR på fart i det bakre leddet. Det fungerte godt mot Jimmy Floyd Hasselbaink sine gutter. 

Hva var egentlig planen til Jimmy i denne kampen?
Kick-and-run?
Nei, det er virkelig vanskelig å se hva QPR forsøker på, og det ser heller ikke ut til at spillerne har troen på at, den eventuelle, planen lar seg gjennomføre. 

Katastrofale hjemme
Det er vanskelig å skjule det faktum at vi ser mer ut som et League One-lag enn championshiplag for øyeblikket. Hjemme på Loftus Road har formen vært helt katastrofe, og poengene som har blitt hentet på bortebane føles mer som en tilfeldighet enn dyktighet. Trist. Hvem har ansvaret?

Jo, det er til syvende og sist Jimmy Floyd Hasselbaink som blir dømt for dette. Kan han overleve 0-2 mot Brentford (0-6 mot Newcastle er heller ikke glemt) og anklagene fra Telegraph? Det skal mye til for å "holde garderoben" under slike omstendigheter og undertegnede tviler nå sterkt på at han klarer å snu dette. 

Håper årsmøtet i supporterkluben har tatt på seg ansvaret og sørget for å vedta nødvendige tiltak for "å snu kjerringa"! 

QPR-Brentford 0-2 (0-1)
Mål: Clarke (42), Sawyers (74)

QPR:Smithies, Perch, Onuoha, Caulker, Robinson (Wszolek 64), Cousins, Borysiuk (Gladwin 81), Luongo, Chery, Washington (Polter 69), Sylla