Av David Leslie Abusdal

Dette er en stadion jeg kun har vært innom i forbindelse med lokaloppgjøret QPR – West Ham flere sesonger tilbake, et resultat vi ikke trenger å snakke noe videre om. Men det var en underholdende kamp for en nøytral sjel, og et flott stykke fotball med mye vilje til å vinne for begge lag. Viljen som utspilte seg på tribunen blant alle som sang ”Come on u R`ssss var det heller ikke noe å si på, godt volum, på en noe intim stadion.

Loftus.jpg

Det er endelig snart lørdag igjen, og tid for ny runde i Championship! Men det dessverre med et Norwich City lag i noe fritt fall om dagen. Ikke nok med at vi slipper inn mål i hver kamp, men vi har heller ikke full klaff fremover. Så da krysser vi fingrene for at landslagspausen kan ha gjort utslaget? Med både Robert Brady og Wes Hoolahan i aksjon for Irland, som begge gjorde en god profil borte med 0-1 over Østerrike. Så vi Canaries får bare håpe at de gjerne er på sporet av noe friskt inn mot seriespill igjen? Kyle Lafferty for Nord Irland startet deres målshow da de vant 4-0 hjemme mot Aserbajdsjan, en spiller som har fått minimalt med spilletid under Alex Neil. Om det er noe gnissing de to imellom er uvisst, men at han kan utgjør en forskjell for oss i en noe vanskelig tid er nok ikke til å legge skjul på! Om han får prøvd seg er vel heller noe usikkert? Tettey fortsatte dessverre sin nedtur med Norge, men endelig kom beskjeden om at Høgmo sitt Norgeskapittel er over. Noe alle vi nordmenn sikkert er glad for, men så sitter vi gjerne og igjen med nok en knust VM drøm!

Historisk sett for både QPR og Norwich City har nok begge lag vært berørt av jojo effekten, litt opp og ned dessverre. Vi har begge vanskeligheter i å etablere oss i den øverste divisjonen kan det virke som. Men med et nytt friskt pust inn i laget og klubben da spillende trener for skotske Hamilton, Alex Neil tok over et Norwich City i fritt fall tilbake i 2014/15 sesongen ble et stort lys av håp skrudd på. Vi spilte oppløftende fotball igjen, og det med god tro i alt det vi gjorde og foretok oss på banen. Selv om vi for det meste slapp inn et mål eller to, scoret vi allikevel flere enn motstanderen, noe som vant oss kamp etter kamp. Det holdt allikevel ikke til direkte opprykk da Bournemouth og Watford viste seg til å være hakket vassere den sesongen. Med inntak av en tredjeplass møtte vi i play off kampen vår erkerival Ipswich (Ipshit) Town, noe som gav oss to stk friske og sprellende hatoppgjør for veien videre inn mot finalen på Wembley. Vi kom best ut av de to kampene som var priceless å kruse videre på etter å ha tatt oss til finalen som ble mot Middlesbrough. En finalekamp jeg var så heldig i å få oppleve live på Wembley. Tidenes fotball øyeblikk, hvor vi skrev en flott historie med ny trener, som tok oss ”direkte” opp i første sesongen sin, og det opp til resten av bøtteballetten (kremen?) i divisjonen over. 
 

otbc.jpg

 

Med slik en opprykkskaramell for Alex Neil viste vi i en god periode i Premier Leauge at vi hadde spillet og viljen til å kunne henge med, og at vi kunne holde oss utenfor nedrykksstriden om ikke annet. Men mye endret seg etter kampen vi hadde mot Newcastle, og det fort da vi tapte med de stygge siffer av 6-2. (Er det lov å si at resultatet lyver noe?) Sesongen ble aldri den samme herfra og ut, og plan A og plan B viste seg til å feile videre for Alex Neil. Vi måtte tilslutt ta den tunge veien ned, hvor vi nå derfor befinner oss i Championship igjen. Var det noen som nevnt jojo effekten!? Selv med tidenes beste sesongstart for Norwich City i 2016/17 sesongen viser laget klare og tydelige svakhetstegn. Men vi vinner kamper! (I begynnelsen av sesongen hvert fall.) Noe jeg i september var vitne til da jeg var over for både Norwich vs Cardiff 3-2 og Norwich vs Wigan 2-1 seier. 

Men der igjen, vi møter lag som er relativt svake, holder fast i bunnen av serien, og produserer eller skaper ikke særlig farligheter og gir oss heller ingen direkte utfordringer. Så skepsisen for å møte større lag, og de lag høyere opp på tabellen stusser en da noe på med god grunn. Og det er denne vonde perioden vi nå er midt i. Og en trenger ikke være store spåmannen for å se utviklingen som en går inn mot når ingen endringer og forandringer typisk blir gjort i laget eller laguttakene da det bare butter og butter på! Det er gjerne også flere punkt som viser seg i at Alex Neil muligens har mistet garderoben? En stor hodeverk for oss Canaries har også over lang tid, og over flere sesonger nå vært forsvaret. (Jeg kan muligens virke noe ”krass” og negativ) Men vil påstå at en såpass god prosentandel som 90 % + av oss ser at vi sliter bak, da er det merkelig at vindu på vindu, og gang på gang ikke styret ser hva som er et behov inn i stallen. Likevel skal vi gå for gull og direkte opprykk? Jeg har langt fra mistet troen, men begynner gjerne å ha noe tvil over hvilke store endringer og forandringer Alex Neil er i stand til å få til i en vanskelig trend som bare har utviklet seg? Det blir heller ikke noe lettere mot et QPR som gjerne vil noe mer ovenpå enn det de har fått vist av både spill og tabellplassering. Og da nylig Jimmy Floyd Hasselbaink har fått sparken, og QPR ikonet Ian Holloway nå tar over, er nok et verst tenkelig tidspunkt for Norwich City å møte et QPR lag på!! HUFF…

QPR som har hatt en noe ujevn og vanskelig start på sesongen ligger pr nå på en noe svak og skuffende 17 plass i Championship. Et lag som har store forventninger og håp om å få være med i toppen av ligaen. Men det viser seg gang på gang hvor tøff Championship er for alt og alle. En skikkelig hardt arbeidende liga som blir jevnere og tøffere for hver gang. Og et nivå med tempo og hardt arbeidende lag som vokser seg opp og populære.

For sesongen videre vil jeg tro at QPR under Ian Holloway fort blir med å snuse på play off plass, mens Norwich jevnt kommer til å holde seg innenfor de 6 øverste plassene. Men slik mine oddsen kuponger går,  ville jeg ikke satt store penger på noen av delene. 

One to watch (eller to) er tvillingene Murphy brødrene, disse har vist seg til å være særdeles viktige brikker i kampen om å komme opp på øverste nivå. Men stemmer ikke resten av laget, har dessverre disse suksessprofilene våre også hatt vanskeligheter i å vise seg frem! Dessverre er det et Norwichlag som er noe preget av skadesituasjoner før møtet med QPR. McGovern er ute med skade, og endelig får ”første” keeper John Ruddy prøve seg mellom stengene igjen. (Be aware). I tillegg er også Ivo Pinto, Martin Olsson, Jonny Howson, Matt Jarvis, Louis Thompson, Youssouf Mulumbu ute med skader, mens vår alles Alexander Tettey tilgjengelig igjen etter suspensjon.

Jeg tenker at kampen vil være preget av to stykk hardt arbeidende lag som vil mye, men som gjerne ikke helt får til full pupp! En kan gjerne si at presset ligger på Norwich City utfra hvor vi er spådd på tabellen. Men QPR har også mye å vise frem for ny manager og sitt hjemmepublikum som er sugen på å klatre på tabellen. Min spådom er derfor at resultatet vi da kommer til å sitte igjen med etter lørdagens kamp er et usselt 1-1 resultat som begge vil sitte misfornøyd igjen med.

On the ball city
Vennlig hilsen
David Leslie Abusdal
NCSCS
http://scancanaries.com/
Norwich City Supporters' Club of Scandinavia
scancanaries.com
Norwich City Supporters' Club of Scandinavia. Velkommen til NCSCS sine nettsider. Her finner du informasjon om klubben og laget, chat, nyheter og galleri.