AV EVEN LÜBECK
Etter flere måneder med venting og spenning, hadde endelig den store dagen kommet. Serieåpning i Premier League, QPR mot Hull. Forventingene var store, og gleden over å være i den gjeveste ligaen var virkelig til stede blant fansen.
Formasjon og laguttak
Vi gikk ut i en 3-5-2, som vi har blitt kjent med gjennom pre-season. Green bakerst med Rio i midten og Dunne og Caulker på sidene. Mange stusset nok over at Harry valgte bærebjelken Dunne foran Onuoha, men Dunne var god i dag og gjorde jobben sin. Simpson på høyre og Traore på venstre var forventet med tanke på at Isla fikk sine første økter med laget denne uka. Faurlin var endelig tilbake og startet sin første kamp inne sentralt sammen med kaptein Barton siden midten av desember. Mutch fikk sin offisielle QPR-debut som offensiv midtbanespiller, og jobben hans var å mate lynhurtige Remy og goalgetteren Austin med baller.
Remy viste hurtighet
Etter en noe rotete start på kampen hvor begge lag fikk kjenne på ballen og trilt litt kule, var det hjemmelaget som tok mer og mer over. QPR skapte ikke det helt store, men Remy og Austin var kontante trussler for forsvaret til Hull og spesielt kaptein Davies ble småsvimmel etter gjentatte løpsdueller med den hurtige franskmannen. Austin prøvde og prøvde, men fikk det ikke helt til i sin første Premier League-kamp noensinne. Det er viktig å presisere at han hadde mange bra involveringer og virket tent, men realiteten er at det er et gigantisk steg å ta fra Championship til Premier League.
Dårlig start på andre omgang
Lagene gikk til pause på stillingen 0-0, et resultat som var helt fair etter sjanser og ballbesittelse. QPR var nærmere 1-0 enn det Hull var, men hadde ingen kjempemuligheter til å score. 5 minutter etter pause raget Chester høyest i feltet og stanget inn 1-0 for de oransje. Markeringen til nysigneringen Ferdinand var ikke verdensklasse, Chester knuste Rio i lufta og vi måtte jage utligning. I minuttene etter scoringen kunne fort Hull punktert kampen, men en god Green stoppet skuddet fra Tom Ince. Noe måtte skje, Harry måtte ta grep.
Bytter med effekt
I tur og orden forlot Simpson, Faurlin og Dunne banen, og inn kom Phillips, Hoilett og frelseren Zamora. Det skulle vise seg å være sjakktrekk av Harry, for etter kun fire minutter på banen var både Hoilett og Zamora delaktige i straffesparket QPR fikk av dommer Craig Pawson. Han pekte på 11-metersmerketet, og Austin gjorde seg klar.
Om det var en fin redning eller en dårlig straffe kan vi diskutere i årevis, men en ting er sikkert; Allan McGregor reddet mesterlig og holdt Hull inne i kampen. QPR fortsatte å trykke på etter straffemissen og produserte nok av sjanser til å utligne, men det ville seg ikke for de hvite og blå. Livermore hadde en kjempemulighet til å punktere kampen rett før slutt, men unggutten blåste ballen langt over mål og det endte til slutt 1-0 til Hull.
Positivt tross alt
Selv om resultatet er tungt å svelge, var det mye positivt å ta med seg fra serieåpninga. Treeren bak hadde bra kontroll og fikk ryddet opp i det meste, midtbanen fungerte bra både offensivt og defensivt og spissene var konstant i bevegelse og ballkåte. Det engelske statististiske byrået Opta viser at QPR hadde flest avslutninger, flest skudd på mål, best treffsikkerhet og mest ballpossesion. Men det er ikke det det handler om i en kamp, det er å få ballen i mål. Og det klarte ikke QPR i dagens kamp. Derfor ligger vi for øyeblikket under streken, men vi skal løfte oss. Neste søndag er det Tottenham på White Heart Line, og det er bare å glede seg allerede!
Her er Harry Redknapp sin reaksjon på seriepremieren:
Kampfakta:
QPR - Hull 0-1
Mål: Chester 51.
Gule kort: Dunne, QPR. Davies, Hull.
QPR:
(3-5-2) Green; Dunne(Zamora 79), Rio, Caulker; Simpson(Hoilett 65), Barton(C), Faurlin(Phillips 65), Traore, Mutch, Remy, Austin
