Av ATLE HOMB-VESTERÅS

Bristol City har vist playoff-takter i det siste. Stort sett har trepoengerne kommet på hjemmebane, men de kan vel få til det borte også? ForhåpentligVIS ikke i ettermiddag. Vi får også et gjensyn med gamle kjente og jeg håper jo at Dickie viser den samme formen han hadde på slutten av karrieren for QPR. Vi får se.

Vi starter friskt. Presser høyt oppe og allerede etter fire minutter så blir et farlig skudd fra Saito blokkert av, ja, Dickie. Vår utskjelte danske venn, Madsen legger inn. Ballen treffer Edvards, dessverre for løst. Fortsetter å presse Bristol, ja jeg er skikkelig optimist her jeg sitter.

Laget er energisk og skikkelig på hugget. 14 minutter: Ballen spilles pent fram til Dembele som legger den død, en mesterlig prestasjon, deretter legger han den inn til Ashby. Han er helt alene, kun keeper igjen. Dessverre for oss, og Ashby som virkelig hadde trengt en scoring, blir skuddet for svakt og keeper redder med en beinparade.

Luftas baron
Vi gir oss ikke. Forsetter vårt press og i denne perioden rundspiller vi gjestene fra Bristol. Ballen legges via Dembele til Madsen. Ja, det er en flikk eller hva vi kaller det her også. Uansett. Dansken legger ballen i en vakker bue mot Dembele. Han knuser alle i lufta. Header ballen forbi keeper og, ja, det er mål. Vi leder mot Bristol, og det er så fortjent.

Jeg sender en vennlig tanke til Madsen som har fått så mye kritikk fra mange hold. Dette var hans andre assist på tre dager. Jeg ser på klokka som viser at det har gått 20 minutter. Går ikke mange sekundene før det samme er på veg til å hende igjen. Denne gangen fra venstre. Ballen havner til Dunne. Fyrer av. Dessverre rett utenfor stengene. Nå har vi hatt tre store sjanser, og med litt hell burde vi derfor ha ledet 5-0. Minst! (Mulig jeg er litt overentusiastisk akkurat nå.)

Plutselig er det som om lufta har gått ut av ballongen. Bristol fester et grep. En fyr som før har spilt for oss viser seg ved et par anledninger, men det er ikke han som skårer målet som, dessverre, kommer etter 27 minutter. Samme kan det være også. Registrerer at stillingen er 1-1. Mye av det som nå skjer er på vår banehalvdel. Heldigvis så ryddes det opp i forsvaret. Nardi settes ikke på noen prøve, det samme gjelder også for Bristol-keeperen og lagene går inn til pause.

Warnock-effekten uteble
I pausen er det en legende som blir hyllet, nemlig Neil Warnock. Jeg sitter og tenker på om han ikke kan gi spillerne og Marti noen tips før andre omgang startet. Kunne i alle fall ha skremt dommeren litt. Skal komme tilbake til han...

Allerede etter 46 minutter må Edwards gripe inn etter en miss fra Varane på midten. Den kunne ha blitt farlig. Saito kjemper til seg ballen like etter. Går ned til dødlinja. Legger ut til Yang, men ballen er for hard og han treffer ikke skikkelig. (Mulig jeg roter med hendelsen og at dette skjer seinere i kampen, men dette skrives på en lørdagskveld)

.
Foto: QPR FC

Selv om det er Bristol som nå har mye av spillet  er det vi som får den største sjansen. Ballen legges inn. Klabb og babb i forsvaret. Ballen treffer hånda til Dickie, men selvsagt blåser ikke dommeren. Jeg er forbannet, og tror dere ikke noe av det samme skjer like etterpå? Saito blir brutalt felt av, minst to, Bristol-forsvarere. Dommeren, nei. Han ser ikke noen grunn til å blåse. Kanskje ikke så rart, jeg tror han er onkelen til alle på bortelaget og har æresmedlemskap i Bristol City fanklubb.

Slitne
Kampen har vart i 70 minutter. Hjemmelagets spillere er slitne. Løper mye imellom. Får ikke tak i ballen. Bristol spiller tålmodig, men de kommer ikke til de store sjansene de heller. Ikke før det har gått 78 minutter. Den ellers så solide Edwards spiller tilbake til Nardi. Problemet er at tilbakespillet er så slapt at en Bristol-spiller snapper den. Hjerteinfarkt alarm! Heldigvis blir det ikke noe ut av den. Jeg klarer ikke å huske hvem det er som rydder opp. Sikkert Dunne.

Marti har byttet inn flere spillere, blant annet Kolli. Og det er nå jeg skjønner hvorfor han ikke spiller fast. Kolli blir spilt fri av Andersen, som også er kommet inn. Han kan spille til Smyth, men godeste Kolli legger an til et skudd. Det er så dårlig at han burde ha fått gult kort av dommeren. Alle muligheter til å frispille Smyth, men neida. Rett opp i Y-blokka på «the Loft».

Jeg er så irritert. For en dårlig utnyttelse av en stor sjanse. Ikke skjer det så mye mer jeg husker fra kampen etter dette. Jo, Armstrong kom inn for Bristol. Han har skåret tre mål denne sesongen og ikke blir det noen flere i denne kampen. Han var vel knapt borti ballen.

.
Foto: QPR FC
 
Magiske 50 poeng
Kampen rusler ut med resultatet 1-1. Vi har nådd de magiske 50 poengene. Plassen i verdens beste liga er reddet. Skulle ønske at laget ikke hadde behøvd å gjøre det så spennende for oss arme supportere. Det har vært slik de siste sesongene. Skader og atter skader har ødelagt mye av sesongen. I fjor var det motsatt. Da var laget stort sett skadefrie den siste del av sesongen. Etter det jeg har skjønt så sitter den medisinske eksperten i Dubai. Hvordan det skal være mulig, det skjønner ikke jeg.

Nå er det bare å se frem til neste sesong. Skulle ønske at dagens mann, Dunne, blir med videre, men det er lite sannsynlig.