Av ALLAN KLO

Om januar var en jubelmåned for QPR, ble februar rene begravelsen. Én fattig seier på seks ligakamper er langt fra opprykkstendenser, og de verste grinebiterne er begynt å snakke om at vi er et middelmådig lag. Før dagens kamp mot variable Cardiff var det vanskelig å være uenig i den analysen.

Men med en flunkende ny måned å gyve laus på, og det faktum at de siste fire oppgjørene mot waliserne har endt med QPR-seier, ble optimismen nok en gang hentet fram fra skapet. Et norsk flagg var på plass foran The Loft. Hva kunne gå galt?

Dieng var ute av laget etter smellen han fikk for en uke siden i Blackburn. Stefan Johansen og Charlie Austin var begge ute med sykdom.

5 lag.jpg

Bortelaget startet best, og etter 8 minutter kom en gammel kjenning gjennom på høyresiden. Det knallharde skuddet fra Jordan Hugill ble håndtert på eksemplarisk vis fra dagens bursdagsbarn, David Marshall, som slo ballen ut til corner.

Reisende i fotball
Den godeste Hugill har for øvrig en klubbliste som et langt år på CVn. 29-åringen har vært innom 16 (!) klubber siden debuten i 2008. Åtte av disse på utlån.

Han sparket godt fra seg i 2019/20-sesongen da QPR lånte ham fra West Ham United. På 39 kamper satte han inn 13 scoringer.
Hugill kunne hatt betydelig flere scoringer om han ikke blåste annen hver sjanse over mål. Vi så et par eksempler på ryggsekksyndromet også denne ettermiddagen i Vest-London.

Etter 12 minutter kom QPRs første sjanse da Lee Wallace kom gjennom. Innlegget hadde retning mot Andre Gray, men ble klarert til corner.

Tre minutter senere fikk Andre Gray foten på et innlegg, men Smithies ryddet opp i Cardiff-buret.

QPR hadde nå festet solid grep på kampen. Moses Odubajo har gjort en god figur i det siste, og var ett av få lyspunkter mot forrige helgs rotekamp mot Blackburn Rovers. I dagens kamp løste han oppgaven på QPRs høyreside glimrende, og han sto også bak innlegget som førte til scoringen etter 38 minutter.

5 Ukraina.jpg

Gray´s første på hjemmebane
Innlegget gikk over Andre Gray, men forsvarsspilleren sendte ballen rett i beina på spissen vår. Det var bare å klemme til, og kremmerhuset var et faktum.

Før denne kampen sto Gray med fem scoringer, samtlige på bortebane - inkludert den matchvinnende scoringen mot nettopp Cardiff i november. Dagens scoring var hans første på hjemmebane.

QPR beholdt grepet på kampen i 2. omgang, og etter 66 minutter slo Chris Willock kampens beste pasning. Fra midtbanen fant han Andre Gray som kom alene gjennom. Spissen traff ikke godt, og Gray blåste sjansen tjue meter utenfor mål. Her skulle vi enkelt og greit ha sikret tre poeng.

willock.jpg

Rob Dickie
I stedet er det Isaak Davies som går opp og setter inn utligningen, men ikke før han har skjøvet Rob Dickie overende. Med klar bane mot mål går skuddet i hendene til Marshall og detter ned inni mål. Håpløst. Hvorfor ikke dommeren blåser for Davies klatring på Dickies rygg forblir kveldens bitre mysterium.

Godeste Rob Dickie følte seg nok snytt, men det er ikke grunn god nok for å miste hodet. Fire minutter senere hang han i en motstandertrøye 18 meter fra mål. Gult kort til vår mann. Frisparket ble nydelig plassert utagbart og til høyre for Marshall av Rubin Colwill. For helvete da!

Surt
Med to kjappe scoringer i fleisen mistet QPR initiativet. Bare et par minutter før utligningen spilte vi five-a-side med påfølgende jubel fra hjemmepublikum.
Fotball kan være som natt og dag med minutters mellomrom, men dette er en av de sureste sitronene vi har fått i kjeften på en stund.

Dozzell og Adomah erstattet Field og Wallace, men det hjalp ikke. Cardiff hadde full kontroll, og kampen fislet ut med nok et tap.

Nå venter to knallharde bortekamper mot henholdsvis Luton Town og Nottingham Forest.
At vi fremdeles er inne i playoffgruppa får bli lørdagens karamell, men det sier seg selv at denne versjonen av QPR er milevis unna opprykk.

QPR-Cardiff 1-2 (1-0)
Mål:
Gray (38),Davies (67), Colwill (72)