Av ALLAN KLO
QPR hadde fått en knallstart på sesongen, og etter fem kamper i august lå klubben på en solid tredjeplass, to poeng bak nyopprykkede Manchester United. Mellom de to lagene lå byrival West Ham United. De tre topplagene var de eneste som sto uten tap ved inngangen til september.
Ved utgangen av måneden skulle QPR trone høyest på tabellen i engelsk toppfotball. For en tid å være supporter!
Østlendingen 30. september 1975. Truls Dæhli er mest kjent som en fornuftig og særdeles dyktig penneknekt i VG, som jevnlig leverte kommentarartikler som satte fotballskapene der de skal stå. Før han havnet i Akersgata, signerte han artikler i avisa Østlendingen. Etter at QPR hadde tatt tet i engelsk 1. divisjon, kom han på banen med denne artikkelen om Stan Bowles.
Topp mot bunn
Månedens første oppgjør var mot Birmingham City. Laget hadde kommet svakt ut av startblokkene, og lå nest sist med null seiere og ett fattig poeng. Til tross for dette, hadde laget et stort talent i rekkene, Trevor Francis. Spissen skulle senere fly høyt, blant annet som mester i Serievinnercupen (nå Champions League). Da spilte han for Brian Cloughs Nottingham Forest, og ble matchvinner da han satte inn kampens eneste mål i finalen mot Malmö 30. mai 1979.
Som mange husker, fikk den godeste Trevor to år i QPR. Først som spiller, og etter hvert som spillende manager. Den aldrende spissen huskes beste for vakre scoringer, og kanskje spesielt et uforglemmelig hat trick mot Aston Villa. Så snakker vi ikke så høyt om mislykkede straffespark og managergjerningen i QPR.
Da hopper vi til september 1975.
6. serierunde
Lørdag 6. september: Birmingham City-QPR 1-1 (1-0)
Thomas 76
Tilskuere: 27.305
Laget: Parkes, Clement, Abbott, Tagg, Hollins, Webb, Thomas, Masson, Leach, Bowles, Givens.
Det som i utgangspunktet lå an til en enkel kamp, ble det motsatte. Bunnlaget spilte QPR ut av stilen, og det ene stormløpet etter det andre var det som møtte QPR denne ettermiddagen i Midlands.
Hovedgrunnen var Trevor Francis, som slo den ene millimeterpasningen etter den andre til lagkameratene. Etter 19 minutter fikk hjemmelaget lønn for innsatsen da nysigneringen Peter Withe satte inn kampens første mål.
I 2. omgang fortsatte kjøret mot Phil Parkes, men utover kampen kom QPR mer med. Don Masson gjorde en heorisk innsats på midtbanen i Gerry Francis' skadefravær, og Stan Bowles begynte å gjøre narr av Birmingham-forsvaret.
Utligningen kom et kvarter før full tid. Dave Thomas fikk avgårde et flott skudd fra 20 meter som seilet inn i buret bak en sjanseløs Dave Latchford. Noen minutter senere var han på farten igjen, bokstavelig talt. Thomas skrudde på turboen, og i kjent stil løp han fra tre motstandere, før han sendte i vei en suser fra 30 meter som strøk stolpen, men på feil side.
Kanskje visste Thomas at Don Revie befant seg på tribunen. To dager før kampen i Birmingham hadde den tidligere Leeds-manageren plukket ut Dave Thomas på landslaget til bortekampen mot Tsjekkoslovakia. Med Ian Gillard og Gerry Francis allerede i troppen, var det tydelig at QPRs prestasjoner hadde trigget Revie som forsøkte å bygge opp et sterkt lag etter fiaskoen i 1973. England klarte nemlig ikke å kvalifisere seg til VM i Vest-Tyskland.
Kampen endte 1-1, og Dave Sexton & Co. kunne ta med seg ett verdifullt poeng tilbake til hovedstaden. Dette skulle for øvrig bli den eneste seriekampen i september der QPR slapp inn mål.
Ligacup, 2. runde
Tirsdag 9. september: Shrewsbury Town-QPR 1-4 (1-0)
Webb 51, Masson 75, Thomas 82, Leach 87.
Tilskuere: 11.250
Laget: Parkes, Clement, Webb, Leach, McLintock, Abbott, Thomas, Francis, Masson, Bowles, Givens. Innbytter: Hollins
Før oppgjøret mot 3. divisjonslaget (nå League One) fra Shropshire, var det få som så for seg at Shrewsbury skulle bli en utfordring for QPR. Likevel var det hjemmelaget som sensasjonelt tok ledelsen etter 8 minutter. "Chic" Bates var på pletten etter en utboksing fra Phil Parkes, og hamret ballen i mål etterfulgt av hemningsløs feiring fra de drøye 11.000 tilskuerne på Gay Meadow stadion.
Entusiasmen i laget var åpenbart stor. Etter opprykket fra 4. divisjon, hadde de fått en fin start på den nye sesongen. Da QPR kom på besøk, lå laget på oppryksplass i 3. divisjon. QPR hang i tauene, og frustrasjonen begynte å bre seg i rekkene etter hvert som hjemmelaget skapte strekk i Sextons utvalgte. QPR hadde også sine sjanser, i en omgang som ble spilt i et frenetisk tempo.
Det tok imidlertid ikke mange minuttene av 2. omgang før utligningen kom. En presis corner fra Dave (Thomas) fant navnebror Dave (Webb) ved stolpen. 1-1.
Det siste kvarteret av kampen begynte hjemmelaget å gå tom for krefter. En ny corner fra Thomas fant Don Masson som hamret inn 2-1 fra 20 meter. Minutter senere fant den skotske landslagsspilleren Dave Thomas med et fint innlegg. Den nyslåtte landslagsspilleren hadde god på å posisjonere seg, og headingen ble satt utagbart til side for keeper Ken Mulhearn.
Spikeren i kista kom tre minutter før full tid. Denne gangen var det en corner fra Stan Bowles som fant Mick Leach i god posisjon.
7. serierunde
Lørdag 13. september: QPR-Manchester United 1-0 (1-0)
Webb 2
Tilskuere: 29.237
Laget: Parkes, Clement, Gillard, Leach, McLintock, Webb, Thomas, Francis, Masson, Bowles, Givens. Innbytter: Hollins
De Røde Djevelene (som de ble kalt) hadde vært på en sjelden visitt i 2. divisjon etter nedrykket i 1973/74, men rykket rett opp igjen sesongen etter. Da laget kom til Vest-London som serieledere, var det et resultat av fem seiere og én uavgjort mot betraktelig svakere motstand enn hva QPR hadde vært gjennom i samme tidsrom.
Det knyttet seg derfor stor spenning til både hva QPR kunne prestere, og ikke minst hvordan et ungt og spennende United ville klare seg mot et hjemmelag proppet med landslagsspillere.
1-0
Tommy Dochertys utvalgte fikk raskt svar. Det tok bare to minutter før ballen ble satt i nettmaskene bak Alex Stepney. En kort corner ble ekspedert inn i feltet der en umarkert Ian Gillard fikk hodet på ballen, som seilte i en bue over alle og i tverrliggeren. Returen stupheadet Dave Webb i mål fra kloss hold.
Dette skulle bli kampens eneste scoring, men presset mot Stepney og United-forsvaret var stort. Don Givens sendte i vei en nydelig volley som føk like utenfor mål. Like etter måtte Stepney i aksjon, da Givens nok en gang sendte i vei en velplassert suser. Stan Bowles hadde flere sjanser som ikke resulterte i scoring.
Seks minutter ut i 2. omgang ble Gerry Francis sendt i bakken i god posisjon. Stan Bowles noe svake straffespark fikk Alex Stepney hendene på.
Arbeiderbladet mandag 15. september. QPR begynte så smått å fange interessen i norske sportsredaksjoner, til tross for at det åpenbart var en utfordring med korrekt skrivemåte på tidenes vakreste navn på en fotballklubb.
Etter kampen fikk Bowles spørsmål om hvordan han kunne misse på skuddet.
– Jeg bestemte meg tidlig for hvor jeg ville sette ballen. Heldigvis for Alex, gikk han riktig vei, svarte Bowles.
I søndagsavisen var de fleste sportsjournalistene at kampen på Loftus Road var ypperlig reklame for fotball. Det sammen mente United-manager Tommy Docherty.
– Vi spilte mot et av landets beste fotballag i en kamp som var en fryd å se på. Det beste laget vant i dag, sa han.
8. serierunde
Lørdag 20. september: Middlesbrough-QPR 0-0
Tilskuere: 24.867
Laget: Parkes, Clement, Gillard, Leach, McLintock, Webb, Thomas, Francis, Masson, Bowles, Givens (Hollins).
Bortekampen i Nordøst-England ble en småhissig affære. Både Don Givens og Frank McLintock fikk merke at Middlesbrough gikk ut i hundre med en røff taktikk som dommer John Rice fra Preston lot passere som "greit nok".
Hamar Dagblad 23. september 1975. British Airways tok poenget, og satte opp flyturer til balløya. Fotballturisme var i ferd med å bli dagligdags.
Det ble raskt ampert utpå gressmatta etter at en rekke stygge tacklinger ble viftet vekk av pipeblåseren.
Tidlig i 2. omgang måtte Givens bæres av banen etter en tackling i hoftehøyde. Stan Bowles ble meid ned av Graeme Souness, som slapp unna med en notis i dommerens bok, der han egentlig burde vært utvist, skrev Sunday Mirror etter kampen.
Selv om QPR hadde god kontroll på midtbanen, var det langt mellom sjansene. Både Givens og Bowles fikk ikke mange centimetrene å bevege seg på.
Gillard og Givens fikk hver sin halvsjanse. Dave Thomas kom nærmest etter et stormløp langs kanten, som ble avsluttet med et nydelig skudd som keeper Jim Platt såvidt fikk slått utenfor stengene. Kampen fislet ut med 0-0, omtrent så langt det er mulig å komme vekk fra begrepet finfotball.
9. serierunde
Tirsdag 23. september: QPR-Leicester City 1-0 (0-0)
Tilskuere: 19.292
Leach 57
Laget: Parkes, Clement, Gillard, Leach, McLintock, Webb, Thomas, Francis, Masson, Bowles, Givens. Innbytter: Hollins.
Leicester City tok turen til London som ett av divisjonens to lag uten seier. Klubben sto imidlertid bokført med kun to tap og seks uavgjort før møtet med QPR.
De forsvarte seg godt, og takket være keeper Mark Wallington ble det ene skuddet etter det andre parert på fantastisk vis av 23-åringen. Det holdt til 12 minutter inn i 2. omgang. Mick Leach var på pletten, og sikret seg ukens første matchvinnerstatus.
Etter kampen var Dave Sexton svært lettet over å ha fått to poeng ut av oppgjøret.
– Det er en kjent sak at Leicester hadde fortjent flere poeng etter det de har vist så langt i sesongen. Vi visste at dette kom til å bli en vanskelig kamp, sa han til avisen Leicester Daily Mercury like etter kampslutt.
10. serierunde
Lørdag 27. september: QPR-Newcastle United 1-0 (-0)
Leach 39
Tilskuere: 22.981
Laget: Parkes, Clement, McLintock, Webb, Gillard, Leach, Francis, Masson, Thomas, Bowles, Givens. Innbytter: Hollins.
Før kampen spekulerte avisene i om det var Malcolm Macdonald som skulle klare å bryte ned QPRs bunnsolide forsvar. Newcastles spiss hadde allerede banket inn åtte scoringer, og før kampen på Loftus Road proklamerte Macdonald skråsikkert at han kom til å score 30 mål denne sesongen.
Mot QPR måtte imidlertid landslagsspissen strekke sverd, der Dave Clement, Dave Webb og Ian Gillard hadde full kontroll på måltyven fra nord.
Bortelaget valgte en ultradefensiv taktikk, og ballen gikk frem og tilbake i lagets bakre ledd til det kjedsommelige. I første omgang skjedde det så lite foran Phil Parkes, at keeperen tidvis løp fram og tilbake i eget straffespark for å holde varmen i vindkastene som blåste over stadion.
En liten kuriositet knyttet til hjemmekampen mot Newcastle United var programmet. Da det kom fra trykk, oppdaget klubbadministrasjonen at datoen var feil. En kamp i september var datert oktober. Et nytt program måtte produseres asap.
Matchvinner for andre gang
Mick Leach nok en gang matchvinner, etter nydelig samspill av Dave Clement og Stan Bowles. På to kamper hadde den offensive midtbanespilleren egenhendig sørget for fire poeng.
Don Masson ble utropt til kampens store spiller, og med litt bedre uttelling kunne han ha kronet forestillingen med et fantastisk skudd fra 35 meter som traff tverrliggeren. Like etterpå prøvde han seg igjen. Skuddet var på vei inn i buret, men ballen traff forsvarsspilleren John Bird i ryggen, og føk deretter i tverrliggeren.
Seieren var mer enn fortjent, og QPR gikk dermed til topps på tabellen med 15 poeng.
Tabloid ros i fleng
De store London-avisene var naturlig nok på plass, og kastet rosende ord over QPRs fine spill. James Mossop i Sunday Express syntes likevel det var på sin plass med syrlige kommentarer om at fotballpublikummet i London burde kjenne sin besøkelsestid.
– En dag vil kanskje fotballfolket i London innse at de hadde tilgang på en form for fotball der dette laget er kapable til å vinne alt. Dagens tilskuertall på 22.981 er å så måte en fornærmelse, avsluttet reporteren sin reportasje fra Loftus Road.
September gikk mot slutten, og for fotballgale briter var det klart at et nytt lag hadde begynt å sette spor i den engelske fotballhistorien. Dave Sextons kontinentale spillestil var vakker å se på. Den ble utøvd av særdeles kompetente spillere som fulgte et definert system som hadde vært utprøvd tidligere, spesielt i Tyskland og Nederland, men altså ikke i ultrakonservative Storbritannia,
QPR hadde skaffet seg nye venner, spesielt i Norge. Men, oktober skulle bli en måned med både opp- og nedturer, samt sesongens første tap. Mer om det i neste artikkel.
Kilder:
Sunday Express
Shropshire Star
Sunday Mirror
Leicester Daily Mercury
