To uker tidligere endte tilsvarende oppgjør på Loftus Road med 4-0 i QPRs favør, og kampen i Bergen ble mer en formalitet enn en spennende kamp.
Forskjellen på norsk og engelsk fotball var på denne tiden enorm, og de færreste forventet at et av topplagene i norsk 1. divisjon skulle være i stand til å hamle opp med et engelsk lag med QPRs kvaliteter.
Mangeårig QPR-supporter Martin Percival skrev i 2012 en artikkel for nettstedet Independent R's om oppgjøret på Brann stadion 29. september 1976. Den har vi fått tillatelse til å legge ut i sin helhet.
Laget: Phil Parkes, Dave Clement, Ian Gillard, John Hollins, Frank McLintock, Dave Webb, Dave Thomas, Mick Leach (sub Martyn Busby), Don Masson, Stan Bowles, Don Givens.
Tilskuere: 11,527
Rangers hadde vunnet den første kampen i denne UEFA-cupkampen på Loftus Road to uker tidligere med 4–0, i klubbens første offisielle kamp i Europa noensinne. Et hat-trick av Stan Bowles pluss ett mål fra Don Masson sikret seieren. Bortekampen mot de norske deltidsspillerne i SK Brann var derfor forventet å bli en formalitet. Norsk fotball på den tiden var ikke av den standarden den er i dag, og dette var bare Branns andre sesong i europeisk konkurranse, etter å ha blitt slått av Glentoran i Cupvinnercupen tre sesonger tidligere.
Norge er i dag et av verdens vakreste, men også et av de dyreste landene å besøke, og det var ikke så veldig annerledes i 1976. Klubben ordnet et Dan Air charterfly for å frakte spillerne til Bergen, Norges nest største by, som ligger på vestkysten blant fjordene. Den offisielle supporterklubben sørget for at fansen kunne reise med samme fly.
Kostbar pakketur
Totalprisen for pakketuren, inkludert fly og to netter på hotell, var £89.50. Over 35 år senere høres det rimelig ut, men bare for å sette det i perspektiv: tur/retur-togbilletter for en av de lengste nasjonale bortekampene den sesongen, mot Sunderland, kostet £6.40. Turen kostet mye penger etter 1976-standard, og selvsagt krevde den tre fridager fra jobb på en tid da 20 dager betalt ferie i året ble ansett som generøst i Storbritannia, med mange arbeidsgivere som ga langt mindre.
Slik så programmet for supporterturen ut. Legg merke til at fans på autografjakt måtte holde seg i ro under flyturen.
Robin Haldane, som fortsatt er en fast Rangers-supporter både hjemme og borte, og som nylig delte sine minner fra turen med meg, planla sin årlige ferie sommeren 1976. Medregnet tre dager per kamp, ville 18 av hans 20 fridager bli brukt opp dersom Rangers skulle klare å komme seg helt til UEFA-cupfinalen. Dette åpnet ikke engang tid til å reise til eventuelle midtukekamper på bortebane i England.
Finaledrøm
Nå virker det kanskje som en fantasifull tanke for fansen av en klubb å håpe på en Europa-finale i sin aller første sesong i europeisk konkurranse, men dette var stort sett det samme laget som hadde endt som toer bak Liverpool sesongen før, og som hadde spilt (og vanligvis slått) noen av de aller beste lagene i Europa i treningskamper arrangert av Dave Sexton siden han tok over som manager etter Gordon Jago i oktober 1974.
Disse seirene inkluderte seire over Røde Stjerne Beograd, Dynamo Moskva, Benfica og sannsynligvis den mest imponerende seieren av dem alle, 4–1 i Tyskland mot de regjerende UEFA-cupvinnerne Borussia Mönchengladbach i juli 1975.
Det var en reell følelse blant Rangers-fansen at dette var et lag bygget for europeisk fotball, og nå skulle de få sjansen til virkelig å bevise seg. Ironisk nok var et av de få tapene mot europeisk motstand i treningskamper 1–0 borte mot Brann i Bergen i mai 1975.
Supporterklubben sto for organiseringen
Den offisielle supporterklubben organiserte turen, og rundt 150 fans reiste til Rangers' første UEFA-cup bortekamp med et BAC 1-11-fly fra Gatwick. Mange fans, inkludert Robin, måtte søke om pass for første gang, da utenlandsreiser fortsatt var relativt uvanlig. Alan Barnes var ikke glad for å måtte fly, noe han delte med Stan Bowles, men Alan ville ikke gå glipp av Rangers' første bortekamp i Europa … og det var absolutt ikke et alternativ for Stan heller!
Etter ankomst til Norge spiste Robin et måltid med en annen Rangers-supporter som het Derek og som fortsatt reiser på bortekamper. Neste morgen tok han seg en fjelltur til et vann, i nærheten av hotellet der Rangers-fansen bodde. I løpet av en tre timers spasertur så han ikke en eneste annen person – langt fra det Robin var vant til hjemme i Earlsfield i Sør-London!
Brann var langtfra en kasteball i norsk fotball, og ved utgangen av september lå klubben på topp i 1. divisjon. En svak avslutning førte imidlertid at både Mjøndalen og de endelige seriemesterne Lillestrøm passerte Brann i sesongens sluttfase.
Souvenirbytte
Robin hadde ikke forventet at engelsk fotball skulle være så populær blant nordmennene, og da Rangers-fansen ankom stadion for avspark kl. 19.00, ble de beleiret av Brann-fans som ønsket å bytte suvenirer. Robin lovet bort skjerfet sitt til et av de lokale barna, men først etter at kampen var over.
Joe English var en gammel traver, da han hadde sett Rangers spille en rekke treningskamper i utlandet, og han visste hva han kunne forvente. Han var godt forberedt med et lager av Rangers-merker som han byttet med Brann-fansen.
Selve kampen ble komfortabel – veldig enkel og ekstremt ensidig, langt mer enn den første kampen i London hadde vært. Etter bare to minutter åpnet Rangers scoringsballet med Dave Webbs stupheading forbi Brann-keeper Jan Knudsen etter et innlegg fra Dave Thomas.
Brann slo tilbake mot Rangers, og Phil Parkes måtte gjøre to gode redninger. Etter 20 minutter fikk Mick Leach en kneskade etter en takling fra Branns nummer 8 Larsen, og måtte hjelpes av banen av Rangers-fysioterapeut Richard Roberts og Dave Thomas. Martyn Busby kom inn som innbytter. Etter 37 minutter økte Rangers til 2–0 for kvelden og 6–0 sammenlagt med et mål scoret fra en trang vinkel av Don Givens.
To hat trick på to kamper
I det 68. minutt scoret Stan Bowles igjen etter et innlegg fra Don Masson. To minutter senere økte Don Givens til 4–0 etter et innlegg fra Dave Clement. I løpet av de siste 10 minuttene av kampen utgjorde de profesjonelle spillernes utholdenhet en forskjell mot de norske deltidsspillerne, og Rangers scoret tre mål til, med Thomas etter 81 minutter og deretter Stan Bowles med to siste mål i det 86. minutt og en heading i det 88. minutt for å fullføre sitt hat-trick.
I 'The Times' dagen etter, under overskriften: "Bowles fullfører utslettelsen av amatører", ble det rapportert at Rangers var "overlegne" fra starten av andre omgang og til tider "kuttet Brann-forsvaret i filler."
Som gode verter, tok Brann godt i mot QPRs tropp. Dette vikingskipet ble overrakt bortelagets representanter på en bankett etter kampen i Bergen. I dag er skipet utstilt i The Forever Rs bar på Loftus Road. Foto: Martin Percival.
Harry Miller var reporter for 'Daily Mirror' i Bergen, og under overskriften: "Bowles Blitz!" skrev han at Rangers nå sto overfor et midtbaneproblem, ettersom den allsidige Mick Leach vikarierte for den ikke-spilleberettigede Eddie Kelly i Bergen. Kelly, som hadde blitt utvist for reservene på Luton tirsdagen, var nå suspendert for Rangers' neste kamp på Highbury den påfølgende lørdagen mot Kellys gamle klubb Arsenal.
Med Leach skadet, måtte Tommy Cunningham komme inn på laget på Highbury for en relativt sjelden førstelagsopptreden i en kamp der Phil Nutt satt på benken og Dave Webb spilte i mål etter at Phil Parkes gikk av banen skadet – dette var selvsagt en æra lenge før innbytter-keepere. Webb hadde faktisk spilt én hel 90-minutters kamp for Chelsea i mål på Boxing Day 1971 mot Ipswich Town. Han holdt nullen i en 2–0-seier for Chelsea.
Bowles på vei mot rekord
Lokalavisen i Bergen dagen etter hadde et bilde av Stan Bowles på forsiden under overskriften: "Sorry Brann!" Et flott bilde av Stan som trekker på skuldrene og ser på publikum etter å ha scoret et av målene sine. Som Bob Drisco rapporterte i 'The Sun', "Bowles the Goals holdt sitt vågale løfte før kampen om å score et hat-trick for å matche det han fikk i den første kampen". På bare to kamper hadde Bowles scoret seks mål og var allerede godt på vei i et forsøk på å slå den daværende britiske rekorden for én spiller på 10 mål i Europa i én sesong.
Rangers' 11–0-seier sammenlagt ga klubben en flott start, men trekningen i neste runde ga dem mye tøffere motstand i 2. runde – en tur bak Jernteppet for å møte det sterke tsjekkoslovakiske laget Slovan Bratislava, et lag som besto av hovedtyngden av landslaget som hadde slått Nederland i semifinalen og Vest-Tyskland i finalen i EM den sommeren.
Jeg vil takke Joe English, Alan Barnes og spesielt Robin Haldane for at de delte sine minner fra turen til Norge med meg, og Dag Håkon Hellevik i Norwegian R's, alias den offisielle QPR Supporters Club of Scandinavia, for hans hjelp med lokal research i Norge.
Martin Percival
