Av STIAN KARLSEN
Siste match før landslagspausen. Sesongens fjerde kamp og stauts 1-1-1 er ganske beskrivende for tingenes tilstand. Det er variasjoner i prestasjoner og resultat.
Warburton er likevel ganske trofast til sin 4-2-3-1 oppstilling, og nesten like tro til spillerne som opptrer i den. Seny Dieng fikk tillit for andre gang mellom stengene etter en god fremtreden sist. Backfirer uten endringer med Kakay, Barbet, Dickie og Wallace. Cameron og Amos er oppskriftsmessing på midten med Carroll, Osayi-Samuel og Chair foran seg. På topp Lyndon Dykes som har fått litt å bevise etter at utfordrer Macauley Bonne ble signert på fredag. Bonne startet matchen på benken til QPR.
Traust
Den første omgangen er ganske kjapt oppsummert. Det var liten vilje til å satse hardt offensivt og sjansene uteble. Hjemmelaget hadde enda mindre å by på enn våre gutter. De var ikke i nærheten av å ha noe som kan kalles en målsjanse i løpet av 45 minutter. QPR hadde ballen mest uten å skape all verden, men etter 34 minutter kom den ene kjempemuligheten som man må sette etter en corner. Ilias Chair slår corneren mot første stolpe hvor Geoff Cameron møter og får den på volley. Avslutningen er strålende og går på innsiden av stanga i lengstehjørnet og returen går langs mållinjen inn i klypene på Wendesday-keeper Dawson.
Overrasket over at Sheffield Wednesday, som startet sesongen med -12 poeng, ikke går inn til matchen med en mer offensiv holdning på hjemmebane. Da skal det bli blytungt å beholde plassen i det som trolig blir en rekordjevn sesong.
Wednesday-ledelse
Det var et skarpere hjemmelag som kom på banen etter pause. Det som lenge så ut til å være vInnermålet kom etter 54 minutter og da hadde allerede Dieng vært i aksjon tidligere, da han reddet Bannan sitt forsøk glimrende.
Bannan var også involvert i scoringen da han hadde gjennomspillet til Adam Reach ned langs vår venstreside. Innlegget til Reach traff en desperat skliende Yoann Barbet som satte ballen i eget nett. Wednesday det beste laget i innledningen av omgangen, og sånn sett ikke helt ufortjent. Blytungt for oss selvsagt.
Etter 62 minutter skulle Dieng nok en gang vise klasse. Reach avslutter på volley og Dieng redder strålende og unngår en andre baklengs.
Debut
Etter 63 minutter får vår nyeste mann, Macauley Bonne, sin debut da han kommer på banen for Tom Carroll. QPR så tunge ut og det var ingenting som tydet på at de skulle komme tilbake i dette oppgjøret, selv med Bonne på banen. Warburton hadde en tydelig plan som han instruerte gutt på banen med:
Produserte lite, ropte på straffe
Det nærmeste QPR kom utligning i ordinær tid var når Dickie går ned i feltet etter en corner. Det roptes febrilsk på straffespark, men fånyttes. Det var rett og slett ikke dagen virket det som.
QPR presset på for utligning uten å skape noe. Det gjorde derimot en tidligere QPR-spiller da han dro til fra distanse. Massimo Luongo scorer ikke mye mål, og heldigvis ikke denne gangen heller. Forsøket rett før ordinær tid var utløpt gikk klokkerent i tverrliggeren fra straffemerket.
QPR var heldige der...
Macauley Bonne blir helten
Inn i overtiden på seks minutter så stanget QPR mot en nesten ugjennomtrengelig mur. Wednesday gikk ned til 10 mann da Tom Lees måtte forlate banen med skade og samtlige tre bytter var gjennomført fra manager Gary Monk.
Dypt inne i overtiden så skal dagen snu fra begredelig til ganske hyggelig. QPR trykker Sheffield Wednesday tilbake og Barbet mottar ballen midt på motstanders halvdel. Han legger ballen til rette for venstrefoten, ser i sidespeilet at Bonne strekker armen i lufta og starter sitt løp, og curler ballen vakkert inn i feltet. Bonne timer løpet og satsen perfekt slik at han kan stange inn utligningen med hodet fra fem meter. En drømmestart på QPR-karrieren med scoring i debuten!
Bestemann
Dagens QPR-mann er Seny Dieng. Ser ut som den solide førstekeeperen vi har manglet siden Alex Smithies forsvant til Cardiff for over to år siden. Det er svært gledelig. Han gjør et par svært viktige redninger i denne matchen og oser autoritet i feltarbeidet sitt. I tillegg er han solid med føttene og veldig uredd i stilen.
Andre som kan trekkes frem er Dickie og Osayi-Samuel. Dickie vinner utallige dueller, mens Osayi-Samuel stadig er vår største offensive trussel. Macauley Bonne ser spennende ut, ikke bare på grunn av scoringen, men det er noe med bevegelsene hans i boksen som gjør at man har tro på denne signeringen. Virker klok og kompromissløs. Dermed endte vi opp med poengdeling, noe som mer eller midre føltes som en seier
Sheffield Wednesday-QPR 1-1 (0-0)
Mål: Barbet (54 selvmål),Bonne (90+5)
