Av STIAN KARLSEN

Det meste dreide seg om Charlie Austin i forkant av matchen. Etter matchen så var det fremdeles samme mann som stjal overskriftene. I den snaue timen han spilte så var han banens beste. Velkommen hjem! 

Mark Warburton har måttet svare på anklager om at Austin er i dårlig form. Warburton svarte med å sette ham rett inn på laget mot Luton, og det angrer han neppe på. QPR fortsatte med nesten samme formasjon som på lørdag. 5-4-1 var endret til 5-3-2. Eneste endringen i oppstillingen var at Bonne startet på benk og vår hjemvendte helt, Austin, startet på topp med Dykes. 

Dieng, Kane, Barbet, Cameron, Dickie, Osayi-Samuel, Carroll, Chair, Dykes og Ball startet alle også på lørdag.

Endret utseende
Det var tydelig et mannskap som var inspirert av nysigneringen. Litt mindre omstendelig, litt mindre ballbesittelse, litt større tro i siste tredjedel av banen, bedre og flere innlegg samt, og ikke minst, litt mer effektive. 

Luton kunne minne oss om den utgaven vi selv har vært den siste tiden. Helt vaksinert mot å utfordre i motstanders boks... 

Plutselig ser Lyndon Dykes ut som en skikkelig fotballspiller, med tro på seg selv. Han så ut til å trives som plomma i egget i tospann med Austin på topp, og QPR sin største sjanse før scoringen kom da også med bakgrunn i deres samarbeid. 

Forskjellen på lagene
QPR så rett og slett ut som et bedre fotballl-lag enn Luton denne kvelden. Litt skarpere i de fleste faser. Tydeligst var forskjellen i ytterste endene av banen. Dieng er en mye bedre keeper enn Luton sin sisteskanse, Sluga, per dags dato. Dieng oser autoritet i feltet og er passe trygg på tilbakespill. Sluga var usikker hver gang han ble presset, og det preget nok også måten Luton forsvarte seg til tider. 

I andre enden hadde QPR Austin. Han har en smartness og et instinkt som LuaLua, Collins og Cornick bare kan drømme om. 

Dette er kanskje de to største forskjellene på lagene. Warburton har bygd opp det defensive over tid og har satset på Dieng som keeper. Det betaler seg, og når man i tillegg nå har fått en spiss som tar mye fokus så gjør det vilkårene for å forsvare seg enda litt enklere. 

Austin-mål
Charlie Austin hadde allerede presentert seg et par ganger før han scoret etter 38 minutter. Han har en egen evne, rapphet og overraskelsesmoment som gjør at han er en stor trussel hver gang han har ballen. 

Det var ikke derfor han scoret mål, for det må settes på konto for instinkt. Han skaffet seg akkurat nok rom foran mål og satset på at corneren fra Chair ville bli stusset videre. Cameron gjorde akkurat det, og stusset ballen videre å første stolpe. Austin dukket opp to meter fra målstreken og headet ballen de nødvendige meterne over mållinjen. 

Han fortsatte der han avsluttet sist, med å score mål. Euforisk følelse altså!! 

At QPR ledet 1-0 til pause virket helt naturlig. Merkelig når man har gått 10 kamper uten å vinne... 

12 HT.jpeg

Ikke ufarlige
Selv om Luton ikke var veldig giftige så kom de til et par bra muligheter i løpet av matchen. En stor mulighet fikk de rett etter hvilen da Collins fanget opp en ball og kom tilnærmet alene med Dieng. Avslutningen var likevel et godt stykke på utsiden, men det var en påminnelse om at man måtte være skjerpet. 

Austin spilte med stor autoritet og respekt. Han styrte QPR offensivt og hadde klar tale om arbeidsoppgaver til den enkelte. Med tomme tribuner så er det ufattelig mye man snapper opp av kommunikasjonen som foregår på banen. Det er fordelen med denne pokkers pandemien!!!

Bytter
Ikke overraskende så ble Austin tatt av banen når snaue timen var spilt. Macauley Bonne var hans erstatter. 

Luton prøvde seg stadig, men det var sviktende i siste del av banen. Dieng hadde veldig god kontroll på det aller meste som kom. Litt over halvveis i omgangen så er det heller QPR som er nær ved å øke ledelsen. Nok en gang på corner. Dickie kommer med lange klyv i feltet og får bra trykk i headingen fra 8 meter. Ballen er under halvmeteren fra målsetningen om å sitte i krysset. 

74 minutter er spilt når Ilias Chair går ut til fordel for Albert Adomah. 

QPR har for vane og slippe inn mål i minuttene etter at Chair forlater banen. Godt for oss er det at historien ikke gjentar seg nok en gang. 

Macauley Bonne 0-2
Luton presser stadig høyere og avdekker stadig mer rom. Tilslutt er det de to innbytterne som skal avgjøre matchen på en kontring. Adomah blir spilt fri på høyresiden av 16-meteren, får på seg en forsvarer og spiller ballen på tvers i feltet hvor Bonne kommer alene med Sluga. Som den største selvfølgelighet så bredsiser han avslutningen i det lengste hjørnet til hjemmelagets keeper. 

0-2 og kampen er avgjort. Resten ble en transportetappe. 

Selvtillit
Dette må ha gitt selvtillit og tro på vi kan vinne fotballkamper. Austin sin inntreden gir oss en dimensjon vi ikke har hatt tidligere. Vi har spilt mye god fotball tidligere i sesongen, men vi har manglet en spiss som gir oss troen på at scoring kan være utfallet av et angrep. 

Ikke nødvendigvis at Dykes har vært dårlig, men han har manglet selvtillit. Laget rundt ham har ikke akkurat bestått av bidragsytere som setter ballen i mål. Slik sett er Austin vår drømmesignering, og kan samtidig bidra til å gi de andre offensive kreftene våre mer rom og ny giv. Lyndon Dykes var forøvrig god denne kvelden selv om han ikke noterte seg på scoringslisten. 

Likevel var dette Charlie Austin sin kamp. Banens beste i hjemkomsten. Drømmestart.

Nå frykter vi ikke Wycombe på samme måte som vi gjorde for tre dager siden. Vi gleder oss til lørdag faktisk! 

 

U R´sss 

 

Luton-QPR 0-2 (0-1)
Mål:
Auston (38), Bonne (90)