Hvor er den sprudlende teknikeren som fikk selv unge forsvarsspillere til å bli grå i håret, han som produserte sjanse etter sjanse for seg selv og andre, han som produserte målpoeng over en lav fotballsko, i gjennomsnitt nær ett målpoeng per kamp i 46 kamper?
Det eneste vi ser nå er den andre Taarabt som i enkeltkamper så direkte hjelpeløs ut da han skulle gjøre alt selv, og ikke var nærheten av å ha dagen. Til vår store frustrasjon...

Det at vi befant oss på et lavere nivå motstandsmessig betyr mindre etter mitt syn fordi han, på sine vanlige gode dager, var så veldig mye bedre enn alle andre. Det var alle kjente og ukjente eksperter enige om. Framtida var i Premier League, og den så stjernelys ut.

Stasjonær og humørløs
Nå ser han humørløs ut, virker å være uten selvtillit. Han eier ikke fart eller teknikk når han utfordrer, han mister ballen nesten umiddelbart. Han er for stasjonær på venstresida i motsetning til forrige sesong hvor han i systemet 4-2-3-1 var overalt.
Når han tar frispark eller hjørnespark skyter han enten høyt over eller ballen daler ned i feltet med snø på. Pasningene sitter dårlig.

Vi ser Adel, fjorårskongen av Loftus Road, tusle rundt etter hvert balltap og hver negative prestasjon med bøyd hode. Det er et trist syn. Høydepunktene denne høsten blant de beste har vært ekstremt få. Jeg har kun sett seks kamper (med den fine statistikken 3-2-1) og jeg finner kun et virkelig høydepunkt, forspillet til den første utvisningen som Chelsea pådro seg. Samspillet med Shaun Wright-Phillips i den situasjonen var av ypperste kvalitet.

Men hvor er det at ting går feil?
Vel, han har et hode som kanskje ikke er av de skarpeste, eller ihverfall rotete. Og antagelig fullt av følelser.
Bare tenk på hans forhold til Eric Gerets og Marokko. Elsk-hat annenhver kamp...

Joey Barton
Mange andre spillere har slitt utenfor banen med rus og gambling, men har levert gull på banen, vår mann tar etter alt å dømme med seg tingene ut på banen. Både der og på treningsfeltet i Harlington har han rundt seg medspillere og et trenerlag som utad støtter ham 100%, men jeg blir ikke overrasket om enkelte av spillerne ikke klarer å holde kjeft innad. Kaptein Joey veit vi ikke klarer å holde kjeft, han har i følge Adel "hakket løs" ved bl.a å si at "du er stjerna, veit du" i en sarkastisk tone.

Warnock er fortsatt både rådgiver og pappa, og derfor den viktigste utenfor banen. I sommer og høst var det mye snakk om klubbskifte. Frankrike og Paris St. Germain var, og muligens fortsatt er, aktuell for Adel. Mange andre klubber er også nevnt. Kan hende dette forstyrrer konsentrasjonen og påvirker spillet. Det er flere ting som må til for å hente Adel opp fra tristessen.

Midtbaneleddet
Utenfor banen må Warnock fortsette som rådgiver og pappa, dette har fungert fortreffelig så langt. Men Warnock må gjøre endringer på banen, og da tenker jeg på oppstillingen. Shaun Derry har vært god til nå i høst men kampen mot Spurs avslørte det vi alle egentlig visste, at mot de beste av de beste blir han for treig. På hans plass ved siden av en stadig imponerende Faurlin bør kaptein Joey spille, denne flyttes altså ett ledd bakover.
Så må Adel og SWP kontinuerlig fortsette med å skape gode relasjoner mellom hverandre samt tredjemann i suksessystemet.

Baktungt
Mackie befinner seg fremst av spillerne som aspirerer til tredjemannsplassen. Disse tre har stor fart, de to første har glimrende tekniske ferdigheter og veit hvor målet står, Mackie er ikke dårlig han heller, det veit vi også.
Disse tre spillerne bør veksle fra side til side slik som vi gjorde forrige sesong. Det var mange managere som innrømte at det var vanskelig å forsvare seg mot dette da forsvarerne ikke visste hvem eller hva som kom i neste angrepsbølge. Vi var uforutsigbare. Nå er vi lette å lese og vi er for baktunge.
Det har gitt oss mange smultringer bakover og få mål framover. Men ved å være vekslende og uforutsigbare i det nest fremste leddet gjør vi det også enklere for den ensomme spissen å være rettvendt.

Jeg har sett meg litt lei og frustrert på det at den møtende spissen enkelte ganger faktisk må så langt tilbake at når vi har brutt et angrep så befinner denne seg på nivå med vårt nest BAKERSTE ledd. Blir ikke mye mål av sånt...

Strekspiller
Har nevnt den ensomme spissen før, som nå er Helguson eller Bothroyd, og hvilken oppgave denne bør ha, ved siden av å skåre selvsagt.
Hans oppgave bør være av håndballart, nemlig jobbe knallhardt som en strekspiller i og rundt sekstenmeteren. Dette for å forvirre motstanderens forsvar ytterligere.
Frispark og hjørnespark skal tas av Taarabt eller Faurlin, ikke Joey Barton! Denne oppstillingen og disse arbeidsoppgavene vil være de aller beste angrepsvåpnene våre også i det beste selskapet, Premier League!

Adel Taarabt trenger et snarlig oppsving. Ingenting vil glede meg mer enn om nettopp han lykkes mot Man City på lørdag.
Men da bør Warnock tenke de beste tankene fra forrige sesong. Uten det er det ingen vits i at Taarabt stiller i førsteelleveren. Da kan han ta neste buss hjem og vente på at agenten ringer og sier at han har funnet en ny klubb, og ber ham møte på Victoria Station for avgang med tunnelltoget til Paris!