Av STEINAR SÆTHER
Hva er greia med helgener?
Jo, Southamptons kallenavn er "The Saints". Dette stammer fra St. Mary's Church i Southampton, en kirke oppkalt etter Jomfru Maria. Klubbens hjemmebane heter for øvrig St Mary's Stadium, og en glorie er en viktig del av deres offisielle klubbmerke.
Det store tapet for Coventry burde vært en realitetsorientering god nok. Lørdag fikk vi en til. Har vi fått mange nok nå?
Jeg mener vi ser bra ut framover på banen, det vi viste defensivt holder derimot ikke mål. Tre av målene var direkte tabber, bl.a begge frisparkene. Tidspunktene for det første i hver omgang, begge innen to minutter var håpløst!
Under flomlysene skal vi prøve å revansjere oss mot Saints. De geistlige Sanctusene har vært andektige og snille høsten igjennom. Seinest mot prestene fra Preston lørdag gjorde de sitt til at gjestene fra Djupdalen fikk en psykologisk lettere retur i timene nordover. 0-2 var for Sanctusene ingenting å juble for. Jeg kan se for meg atter en ny alvorsprat under nattverden.
Renovering pågår
Det finnes lite igjen av laget som rykka opp til Premier League. Ikke med tanke på kvalitet, knapt nok spillere som var med på reisen opp. Her må mye bygges på ny. Imens kan Bournemouth og Brighton ta seg av moroa i Premier League nede fra kysten.
Aller nederst på tabellen finner vi uglene i Sheffield Wednesday med 1-4-8 som normalt vil gi 7 poeng. Nå har straffeutmålerne i Championship gitt dem ei forventa straff, det på 12 poeng minus, slik at fasiten er -5 poeng.
Kanarifugla er en av flere store skuffelser så langt, for nest nederst tror jeg ikke så mange så for seg ved seriestart. Foreløpig går de på tap etter tap (2-2-9). Sheffields forenede så ut til å sparke opp lokket på likkista, men den gang ei. Tre tap på rad igjen, og plassen tredje sist med 9 poeng er som fortjent.
Blytungt
Med tre poengs margin til nedrykkssona har Sanctusene plassert seg etter tapet for prestene. 2-6-5 og 13-19 er tallenes ubestridte tale.
Vi må leite oss fram til 30. september for å finne siste seier, da mot nettopp de forenede fra Sheffield på Bramall Lane. Den første seier`n må vi helt tilbake til første serierunde 9. august for å finne. Nyopprykka Wrexham måtte reise hjem med 1-2 fra sørkysten.
Så i dag tirsdag fikk manager Will Still sparken. Han og de tre assistentene fikk beskjed om å forlate sine posisjoner. Han som leder laget mot oss heter Tonda Eckert og er til vanlig trener for U21.
Det er en stund siden sist QPR vant en hjemmekamp mot Southampton. 14. september 2008 faktisk. Til gjengjeld endte oppgjøret med 4-1 i vår favør. Good old Dexter Blackstock satte inn to mål. Damion Stewart og Patrick Agyemang supplerte. Småpent.
Ny manager
Eckert skal (forhåpentligvis ikke) sette sammen en slagkraftig ellever på Loftus Road. Han kan velge mellom navn som mange kjenner, så som Adam Armstrong. Spissen har 4 mål på kontoen, det samme som våre Rumarn Burrell og Richard Konè.
Videre tror jeg eksene våre Ryan Manning - han har vært med både opp og ned med de geistlige - samt Ronnie Edwards og Alex McCarthy spiller. Ronnie har fått godt med spilletid seinest som en av tre stoppere i et 3-5-2 system. Han var god for oss på lån forrige sesong, og var ønska da vi henta inn spillere før vinduet blåste igjen. Alex får stadig fornya tillit mellom stolpene.
Om andre skal nevnes må det bli Taylor Harwood-Bellis. Han er makker til stopper-Ronnie og spiller alltid. Han må ses på som den mest viktige og verdifulle av spillerne i dagens mannskap. Stipulert salgsverdi er hele 22,5 mill. pund!
Vi har nå kun Clarke-Salter ute med skade. Poku var på benken sist. Nå må Stèphan spille spillere der de hører hjemme! Da skal vi kunne tukte de geistlige. Vi snakker nå serierunde 14 og med det skal et nesten skadefritt mannskap bite fra seg på en helt annen måte framover!
Go get it right, lads!
