Av STIAN KARLSEN
Barnsley er divisjonens desidert bunnlag og hadde ikke vunnet en fotballkamp siden før man hadde hørt om omikron. Mot QPR fikk de, typisk nok, snudd trenden.
Mulig Warburton så muligheten til å kunne få med seg poengene og samtidig spare litt?
I alle fall var lagoppstillingen uten Johansen, Willock og Adomah denne gangen. Willock ute på grunn av en smell han har pådratt seg på trening.
Laget QPR stilte lørdag var som følger: Marshall, Dunne, Dickie, Barbet, Wallace, Odubajo, Hendrick, Field, Chair, Gray og Dykes
Manglet presisjon
Det var ikke helt ufortjent at Barnsley stakk av med alle poengene. Laget har blitt en liten nemesis for oss de siste sesongene og dette var det femte tapet på de siste seks møtene innbyrdes.
Dette oppgjøret bare viser hvor tøff championship er. Umulig å kunne skille mellom topplag og bunnlag i dette oppgjøret, og dette er ikke det siste "merkelige" resultatet man kommer til å oppleve denne sesongen. Stefan Johansen sa klart før sesongen at nøkkelordet for suksess er stabile prestasjoner over tid for å lykkes. Det har QPR hatt, men bananskall som dette vil alle støte på i en lang sesong.
QPR hadde ballen mye i den første omgangen, men det var åpenbart Barnsley som hadde mest vilje. Våre gutter fikk aldri flyt på spillet og slet med å komme til noe som lignet målsjanser. Ikke bare målsjanser, men heller ikke oppbygging av spillet satt. Det var langt mellom hver gang man kom til innleggssituasjoner og skapte noe i "boksen" selv med to spisser på banen. Både Gray og Dykes så i lange perioder frustrerte ut.
Likevel var dette et åpent oppgjør ettersom ikke Barnslay heller kom til all verdens av store muligheter, men ettersom kampen gikk kunne man se at selvtilliten vokste hos hjemmelaget.
0-0 til pause og man fikk en snikende følelse av at dette kunne galt. Spesielt bekymringsfullt var det at QPR trøblet med å få kontroll på den innlånte Manchester City-spilleren Quina. Det skulle tilslutt straffe seg...
Mye Barnsley
Etter pausen var det mye Barnsley i innledningen, men det var QPR som fikk den første ordentlige sjansen da Chair vant ballen høyt oppe i banen og satte opp Gray på høyresiden. En glimrende blokk i siste øyeblikk sørget for at det ikke ble annet enn et hjørnespark ut av det.
Warburton gjorde tre kjappe bytter ved timen spilt. Johansen, Austin og senere Adomah ble introdusert, mens Hendrick, Gray og Wallace ble tatt av banen.
Avgjørelsen
Kampen var helt åpen og følelsen av at det var "første målet vinner" ble etterhvert ganske sterk. Chair prøvde seg med et skudd etter 68 minutter, men dessverre over fra 16 meter.
Barnsley hadde fått nok tro, og med 15 minutter igjen å spille så skulle kampens eneste mål komme. Det var selvsagt signert kampens beste spiller, Quina, som klistret ballen opp i hjørnet skrått fra 16 meter. Marshall er på ballen, men ikke i nok til å kunne holde den ute. En nydelig scoring hvis man skal se på det med nøytrale øyne.
Nært i overtiden
QPR prøvde seg mot slutten av oppgjøret. Barnsley kjempet med nebb og klør for å beholde alle poengene og unngikk store målsjanser mot på ren kampvilje. På overtid så skulle det likevel komme en ganske gedigen mulighet til utligning.
Yoann Barbet sitt innlegg var bortimot perfekt og hadde Lyndon Dykes perfeksjonert spensttreningen så hadde han fått hodet på ballen og høyst sannsynlig truffet mål. Reprisen viser at det var ørsmå marginer.
Etter seks minutter med overtid så endte det ut i sluttsignal på stillingen 1-0. Bunnlaget hadde slått QPR, som med tre poeng hadde inntatt tredjeplassen på tabellen.
Nå rettes blikket mot Reading allerede på tirsdag.
Barnsley-QPR 1-0 (0-0)
Mål: Quina (75)
