Av DAG HÅKON HELLEVIK

I verste fall kan klubben bli dømt til nedrykk, selv om de færreste tror at en sak det har tatt så lang tid å behandle vil føre med seg så sterke reaksjoner.

En endelig høring om saken er tidfestet til neste uke. QPR har utfordret lovligheten i reglene som setter en grense for lovlige underskudd i den aktuelle sesongen til 8 millioner pund. Eierne har kunngjort at de har ettergitt 60 millioner pund i gjeld, et beløp klubben har bokført som inntekt. Dette er et grep ligaen har nektet å godkjenne.

Reglene mot «finansiell doping» er innført både internasjonalt og nasjonalt, og har som hensikt å unngå at klubber setter sin eksistens over styr ved å låne seg til fant. QPR anno 2001 er en av flere klubber som er blitt satt under økonomisk administrasjon etter å ha brukt penger man ikke hadde. Det skjedde i et forsøk på å rykke opp etter å ha mistet PL-plassen i 1996.

De nye reglene har imidlertid den bivirkningen at de effektivt vil kunne hindre mindre klubber i å konkurrere med de store, noe som neppe var intensjonen da de ble innført. En klubb som QPR har begrenset publikumsappell og begrenset markedsverdi for sponsorer sammenlignet med de fleste av konkurrentene i PL, og nå blir de også hindret i å motta tilskudd fra eiere som med åpne øyne investerer penger de ikke vil kunne få tilbake. To andre klubber som er i nøyaktig samme situasjon er Bournemouth og Leicester, som begge har overrasket stort de siste to årene. Leicester ved å vinne Premier League, Bournemouth ved å bli et stabilt midt-på-treet-lag til tross for at de er den minste klubben med den minste banen i hele engelsk toppdivisjon. Ingen av disse klubbene ville vært der de er i dag uten at eierne hadde skutt inn mer penger enn det klubbene gjennom markedet kunne ha generert selv.

Denne bivirkningen er såpass alvorlig at den alene får hele FFP-konseptet til å fremstå som ikke bare mislykket, men rett frem destruktivt. For oss fans blir resultatet at de store dominerer enda mer enn de allerede gjorde, og at klubber som vår er dømt til et evig liv midt på tabellen i Championship - i beste fall.

Det er åpenbart at samfunnet trenger regler for at samfunnskritiske institusjoner som helsevesen og politi skal fungere optimalt. Det er ikke like åpenbart at slike regler skal regulere underholdningsindustrien. Profesjonell fotball er ingen samfunnskritisk virksomhet, og bør ikke behandles som det.  Hvis Tony Fernandes, eller for den saks skyld Roman Abramovits (grøss og gru følge hans navn) ønsker å bruke sine penger på at noen tusen fotballfans skal få det mer gøy, så bør de ha lov til det. Hvis en eier trekker seg i svingen og det går ut over klubben, så får det heller gå ut over klubben. Leyton Orient får i disse dager føle hva slikt innebærer. Det som skjer der er ikke bra, men verden går ikke under av den grunn. Slik reglene er nå gjør de fotballen mindre morsom å følge. Den økonomiske tyngdekraften i samfunnet er sterk nok som den er, om vi ikke skal slite med et regelverk som gjør forskjellene mellom de store og de små enda større.