Av STIAN KARLSEN
Vi var lett usikre på hvor vi står etter den svake forestillingen mot Leyton Orient i midtuken, og uavgjort mot Millwall i serieåpningen.
Det var ufattelig deilig å få den bekreftelsen vi sårt ønsket. QPR er på sporet av noe som det lukter fugl av!!
Bortekamp mot Hull i championship er normalt sett ganske så røffe saker. Mark Warburton stilte med sine 11 beste menn, som for øyeblikket er disse spillerne:
Seny Dieng er et soleklart førstevalg i mål , selv om Jordan Archer var en av få lyspunkt i cupkampen onsdag. Treeren bak med DIckie, Barbet og De Wijs er det ingen grunn til å tukle med. Førstevalg på vingbackplassene virker til å være de to som startet dette oppgjøret, Odubajo og Wallace. På midten var kaptein Johansen på plass som sammen med Dom Ball måtte gjøre grovjobben defensivt på midten. Ilias Chair misset serieåpningen med sykdom, men stilte til start her. På topp var det Willock og Dykes, da Austin er småskadet og ikke i troppen.
Austin ut og Chair inn var forøvrig den eneste endringen siden seriepremieren forrige uke.
Varierende åpning
Lagene kastet ikke bort tiden til å "ta og føle på"-hverandre. Det var full fart i begge ender, og et hjemmelag som var tydelig inspirert etter 4-1 over Preston sist. Chair prøvde ex.QPR-keeper Matt Ingram tidlig uten å lykkes, mens Hull hadde to gode sjanser ved Moncur og Lewis-Potter før QPR skulle åpnescoringskontoen etter 16 minutter.
Helt åpenbart har QPR gjort en god del trening på faste situasjoner, og mot Hull skulle treningen gi veldig god avkastning. QPR fikk frispark litt inn på Hull sin halvdel og fylte opp feltet. Ilias Chair så ut til å slå ballen inn i feltet, men så kommer Willock møtende rett utenfor 16-meteren og han velger den korte løsningen. Willock får akkurat den plassen og tiden han trenger og avslutter via Matt ingram og inn i hjørnet. QPR i ledelsen 1-0!!
Hektisk rett før pause
Scoringen var en boost for QPR og laget hadde god kontroll på det meste opp mot pause, men mot slutten av omgangen skulle det skje endel i begge ender av banen. Først kombinerte Odubajo og Willock flott og satte opp Dykes i en strålende posisjon. Headingen fra kloss hold var ikke god nok og Ingram hadde kontroll. Rett etter er det Seny Dieng sin tur til å vise seg frem med en strålende redning på en heading fra Magennis. Viktig og strålende redning som viser verdien i å ha en keeper som gjør litt utover normalen.
0-1 til pause var vi godt fornøyd med.
Jaget utligning
Hull kom ut etter hvilen å skapte trøbbel for QPR i innledningen av den andre omgangen. Første kvarteret ble vi litt kjørt, men forsvarte oss godt samtidig som Dieng igjen viste frem gode kvaliteter. Presset kulminerte i det 58 minutt da Dickie på utrolig vis rakk og klarere Matt Smith (ja, ex QPR-lån) sin avslutning på linja. Warburton tok grep og helt riktig ut Ilias Chair, som så sliten ut, og satte inn Andre Dozzell. Chair hadde totalt sett en god kamp og det var godt å se ham tilbake i startelleveren. Når det er sagt så ble QPR bedre balansert etter at han gikk av banen, og begynte å gjenvinne kontrollen i oppgjøret.
Hull hadde ikke så mye mer og by på etter redningen på strek, og etter 66 minutter burde Dykes ha økt lledelsen til 2-0. Dom Ball driver fremover og bare slipper ballen til Dykes på kryssløp. Dykes har en mann i ryggen, men er ellers alene med Ingram. Dessverre er ballen på venstrefoten og avslutningen blir uten krutt. Ingram redder med sitt venstreben.
Endelig drepte vi kampen
Mot Leyton Orient burde vi "drept" kampen tidlig, og flere ganger i våres mistet vi noen poeng på at vi ikke fikk ballen i mål på riktige tidspunkt. Det er viktig å sette sjansene når man dominerer kamper. Etter 68 minutter så gjør QPR nettopp dette, og "dreper" dette oppgjøret på deilig vis.
Innøvd corner fra venstre ved en nordmann, kaptein og fus-i-alt som heter Stefan Johansen. Han spiller den kort og får den tilbake før han legger den langs bakken inn til Dykes på 13 meter som har løpt seg fri fra sin oppasser. Dykes treffer godt denne gangen og ballen går via forsvaret og inn bak en utspilt Matt Ingram. 2-0 er alt annet enn en farlig ledelse.
Full kontroll etter scoringen
Tre minutter etter scoringen blir det enda litt enklere for våre menn. Moncur går inn i en frustrasjonstakling på Dom Ball med knottene først. Dommeren er aldri i tvil og drar opp det direkte røde kortet. 2-0 og elleve mot ti de siste 20 minuttene. Dette kunne ikke gå galt og stemningen blant bortefansen hørtes helt enorm ut.
QPR har blitt gode til å trille ball under Warburton, og det kommer godt med når vi dominerer og kontrollerer kamper som dette. Selv i den siste offensive tredelen har vi mange pasninger mot slutten av oppgjøret og 0-3 kommer nettopp som et resultat av litt five-a-side høyt i banen.
Det ender med at Lee Wallace kommer seg til dørlinjen og legger inn foran mål. Der dukker, av alle, toppscorer og forsvarssjef Rob Dickie opp og setter kontrollert inn 3-0 fra kort hold. Hans tredje scoring på like mange kamper! For en innledning på sesongen Dickie har levert!
Kampens siste kvarter så roer ting seg. Det er avklart hvem som gr av med alle poengene og QPR er mest interessert i at klokka går. Charlie Kelman og George Thomas kommer inn og avslutter matchen for Stefan Johansen og Lyndon Dykes.
Vi vinner komfortabelt 3-0 på bortebane og samtidig så vinner vi fire strake bortekamper for første gang siden 2003. Første gang på nesten 20 år altså...
Dickie best igjen
I dette oppgjøret er ingen som utpeker seg spesielt negativt i mine øyne. Vi er jevnt besatt og alle presterer på det nivået vi ønsker og forventer. Likevel utpeker e t par stykker seg litt ekstra positivt. Chris Willock er veldig god, får sin første forløsende scoring og skaper mye hodebry for hjemmelaget. Rob Dickie er enda hakket bedre. Herlig solid defensivt, god med ball, alltid farlig på dødball og nå har han jaggu begynt å score mål også i åpent spill. For en bauta og maskin vi har i denne, fremdeles, unge gutten!
Vi kan ikke annet enn å glede oss til fortsettelsen!
U R´sss
Hull-QPR 0-3 (0-1)
Mål: Willock (16), Dykes (68), Dickie (74)
