Mark Hughes hadde hodebry før kampen.
Skadene var flere enn på lenge og da spesielt bakover på banen. Utilgjengelige i forsvaret var Mbia, Fabio, Ferdinand og Traore av ulike årsaker. Løsningen ble at Clint Hill igjen kom inn i laget og dannet stopperparet med Nelsen. Flankert av Onuoha og Bosingwa på backene så er dette en nødløsning. Bedre skulle det ikke bli da Bosingwa måtte ut med strekk allerede etter fire spilte minutter. Inn kom Kieron Dyer.
Når det er sagt så klarte disse gutta seg meget godt i en vanskelig bortekamp. På midten var det ingen overraskelser. Hoilett, Park, Granero, Faurlin og SWP utgjorde femmeren som vi begynner å bli godt kjent med, og på topp fikk Zamora fornyet tillit.

QPR startet matchen på strålende vis.
Tok tak i midtbanen og styrte spillet i de fleste faser. Granero med en dødballfot som Joey Barton bare kunne drømme om. Clint Hill utnyttet dette etter fem minutter og headet hardt på mål etter en corner. Kun et tigersprang fra "gamlefar" Friedel gjorde at det fremdeles var målløst. QPR fortsatte trykket og en livlig Hoilett var nestemann til å teste Friedel. Han dempet ballen på brystet inne i sekstenmeteren og dro til på halvvolley fra skrått hold, men nok en gang var Friedel god.
QPR var strålende i banespillet og Faurlin var dirigenten bak mye. Nelsen hadde et godt forsøk etter en corner av Shaun Wright-Philips, men mål ble det ikke før i det 34.spilleminuttet. Faurlin plukker opp et mislykket innlegg fra Wright-Phillips, han slipper en genial "blind" gjennombruddspasning som gjør at Zamora er alene med Friedel. Denne gangen kunne han ingenting gjøre og Zamora scoret mot en av sine gamle klubber. Vi ledet en fotballkamp for første gang denne sesongen og den ledelsen kunne fint ha vært doblet før pause. Hoilett ladet fra langt hold, men også denne gang var Friedel med på notene.

Tottenham gjorde justeringer i pausen.
Sigurdsson ble byttet ut og Caulker kom inn. Om det var byttet som var utslagsgivende skal være usagt, men det var en helt annen motstander for våre menn etter pausen. Cesar hadde vært i aksjon ved flere anledninger når utligningen kom rett før timen spilt. Nevnte Caulker er høyest på en corner og ballen går mot bakre stolpe hvor den treffer Faurlin før den går inn i buret. Faurlin kunne fortvilet konstatere at lagene var like langt. QPR gikk fra avspark direkte i angrep og fylte på med folk. Det ble skjebnesvangert da Bale og Tottenham kontret på direkten. Bale setter ballen i tverrliggeren alene med Cesar og først på returen er Jermaine Defoe som spaserer inn ledelse til hjemmelaget. Da var det gått under to minutter siden QPR ledet på White Hart Lane!

Spillet åpnet seg enda mer
Etter scoringene, og nå var det Tottenham som skapte mest. Bale og Dempsey hadde begge store sjanser uten og overliste en god Cesar i QPR-buret. På den andre siden av banen var vi nærmest da Hoilett ladet kanonen, men Verthongen hadde en fantastisk inngripen som gjorde at han aldri fikk avsluttet skikkelig. Cissé entret banen for Zamora når drøye kvarteret gjensto for å styrke offensiven, men det var Tottenham som var farligst. Clint Hill reddet en avslutning fra Defoe på streken et par minutter etter at Cissé kom på banen.

Selv om QPR trykket på
I avslutningsfasen av kampen så ble det hverken store muligheter eller flere mål på White Hart Lane. En strålende førsteomgang er det vi må ta med oss videre fra dette oppgjøret. Spillemessig er dette mannskapet absolutt på riktig vei. Nå er det hjemmekamp som venter neste seriekamp og da forventes det tre poeng mot West Ham!

men først er det Reading i cupkamp...

Kampfakta:
Tottenham-QPR 2-1 (0-1)

Mål: Zamora (34), Faurlin (selvmål 59), Defoe (61)
Dommer: Mr P Dowd
Tilskuere: 36,052
Gule kort: Granero, Dyer

QPR: Cesar, Hill, Park, Wright-Phillips (Mackie 77), Granero, Onuoha, Nelsen, Bosingwa (Dyer 4), Hoilett, Zamora (Cisse 73), Faurlin.

Ubenyttede reserver: Green, Diakite, Derry, Ehmer

U R'sss