Mens spillere kommer og går, og ryktene sirkulerer som middels truverdige fiskehistorier, skal vi konsentrere oss om bortemøtet med Huddersfield på John Smith`s Stadium. Vi har fått en flott start med serieseier over onsdagsuglene og cupseier over grekerne. Mye positivt å hente fra disse to kampene foruten sjølve resultatene. Samtidig har vi sluppet litt heldig fra enkeltepisoder i kampene; 1, kanskje 2 straffer mot onsdagsuglene og grekerne traff tverrligger`n. Vi håper sjølsagt at flaksen vår kommer av at vi er et godt lag...
 
Seiere er godt for sjøltilliten uansett og jeg ser for meg at Harry fortsetter med de fleste av spillerne fra første serierunde. Det kan han fordi han ikke brukte noen av dem det var forhandlinger om mens nye Gary O`Neil kan få sin debut. En som kanskje ikke spiller er Armand Traorè som visstnok er på vei bort, og da overtar vår sørkoreanske venn Yoon Suk-Young som ikke har gjort seg bort i treningskampene eller mot grekerne i cupen.
 
Green er garantert tilbake, så får vi se hvem som spiller sammen med Onuoha. Jeg tipper Dunne. Simpson, som altså skåra i cupen, spiller høyreback, ingen tvil. Hoilett, Faurlin og han jeg ikke nevner navnet på starter mest sannsynlig på midten. Den siste plassen i 4-4-2 går da til enten SWP eller Henry. Som igjen betyr at O`Neil starter på benken. 
 
Duoen lengst framme blir nok Johnson som har gjort mye bra i begge kampene til nå, og Austin som vant alle verdens QPR-hjerter da han netta etter knappe 3 min tirsdag, og som gjorde en god kamp utover det også. Zamora er dessverre ikke i god kampform. Han virker tung og treig og er lite bevegelig. Sånn sett trenger vi en tredje spiss og stortalentet Zapata fra Estudiantes fra Argentina blir en flott tilvekst - om han får oppholdstillatelse. Det er litt usikkert iht regelverket. Pliiiiis da, FA...!
 
Huddersfield er en av divisjonens grå mus. Derfor er det altfor lett for ekspertkorpset å melde klubben inn i nedrykksstriden. Med vanlig godt managerarbeid av Mark Robins bør klubben ende omtrent som forrige sesong (19) eller en plass og to over det. Det vil si at de kommer til å ta rikelig med poeng sesongen gjennom.
 
Laget kalles Terrierne, og jeg trur det er et nøkkelord her. Siden Robins ikke har noen store stjerner i spillergruppa vil aggressiviteten til spillerne være nøkkelen til suksess. We`re into this together, run, bite some legs, liksom. Skal allikevel navn nevnes begynner jeg aller fremst. Her fins James Vaughn som blei toppskårer sist med 14 nettkjenninger, men også nye og velkjente Jonathan Stead som har skåra mot oss før, og Martin Paterson, ny i klubben også han, og med dugelig skåringsrate. Et par, tre kjente og delvis renommerte i Scannell, Hammill og Norwood (fjerdemann Keith Southern er skada) på midten og i forsvarsrekka nevner jeg Gerrard, Lynch og Dixon. Målvakta Smithies er ålreit.
 
Terrierne starta med tap 0-1 mot Mackie og kompani i Sherwood-skogen før Bradford blei slått 2-1 hjemme tirsdag i cupen. Vaughn var på hugget begge gangene. Verdt å merke seg at manager Robins forfekter et spill langs grasset framfor lange og høye poleballer, og han har lagt opp til et spill med 3 bak og variabelt 4 eller 5 på midten, og derav 2 eller 3 framme. Spill- og situasjonsbetinga, må vite.
 
Kort om statistikk: Vi har 11 seiere, 6 har endt uavgjort og 10 seiere er gått til terrierne. Vi må helt tilbake til sesongen 2003 for å finne forrige møte, og det slutta hyggelig for oss med 3-0 på daværende Leeds Road etter 2 mål av Furlong og 1 av Shittu. Jeg trur ikke på et nytt tilsvarende resultat nå. Terrierne vil være rundt oss som bikkjer og jeg anser 1-1 som et sannsynlig resultat. Får vi et mål nummer to vinner vi kampen!