Av DAG HÅKON HELLEVIK

 Marginene var små i alle disse tre oppgjørene, og i to av dem fikk vi ikke seiersmålet før i sluttsekundene. Mot Birmingham hadde vi imidlertid litt mer kontroll og fikk det avgjørende målet litt tidligere. Birmingham var et svakt lag som skapte lite. Nannskapet er skadeforfulgt og sammensnekret av tenåringer og bare kvartveis vellykka innlån. QPR var godt unna sitt beste, men gode nok til å produsere tre lysglimt på en grå dag – og score på to av dem!

På den første hadde vi litt flaks. Chris Willock la ballen ut til Lee Wallace, og backens innlegg fra venstre forandret retning i en forsvarer. Ballen rikosjerte ut til Albert Adomah som rullet den kontrollert i mål fra 12 meter før kvarteret var spilt. Albert feiret som om han hadde vunnet VM – og det gjorde vi som satt hjemme også!

Deretter hadde QPRs forsvar god kontroll, anført av en bunnsolid Jimmy Dunne som virkelig har vokst fra god til enda bedre i de månedene han har vært hos oss. Ryktene ville ha det til at en av hjemmelagets spisser het Trooy Deeney og hadde scoret 140 mål i Championship og PL for Watford, men vi kunne ikke se noe til ham. Sikre kilder har senere rapportert at han tilbrakte samtlige 90 minutter i lommene på omtalte Dunne og makker Rob Dickie! Deeney var synlig kun i korte glimt mens han ble skuffet rundt fra den ene til den andre og tilbake igjen.

Korte glimt var også det vi så av QPRs tidligere så glimrende frontrekke, men det ene glimtet vi fikk etter 70 minutter var nok til å avgjøre matchen. Chris Willoch fikk ballen utenfor hjørnet av Brums 16-meter omgitt av halve deres fordsvarsrekke, som han deretter brukte som slalomporter på en kjapp og konsis ferd ned mot dødlinja. Her gjorde han høyre om, og fra spiss vinkel satte han ballen forbi både keeper og ytterligere to forsvarere! 2-0!

Å holde nullen har imidlertid vært et problem for QPR også denne sesongen, og bare fire minutter etter Willochs danseoppvisning kom reduseringen. Innbytter Chuks Aneke sendte av gårde to farlige skudd i løpet av drøyt 20 sekunder, og scoret på det siste og beste av dem.

Vi bet negler det siste kvarteret, men mest av gammel vane. Hjemmelaget kom ikke veldig nær noen utligning, og sluttminuttenes beste prestasjon var en QPR-sjanse det ikke ble mål av. Stefan Johansen og Lee Wallace spilte nydelig vegg, nordmannen fikk skutt fra omtrent samme posisjon som Willoch noen minutter tidligere, men denne gangen sto hjemmekeeper Sarkic der han skulle. Kanskje burde Stefan lagt 45 ut i stedet?

Så veldig mye lengre sto imidlertid ikke Sarkic oppreist, verken i målet sitt eller andre steder! I overtiden presterte han å kaste ballen ut til en medspiller med en bevegelse som rev skulderen hans ut av ledd! Birminghams vanlige flaks fornektet seg ikke, og den innlånte målvaktern fra Wolves er nå ute av omløp for en god stund. Laget avsluttet kampen med 10 mann og med midtstopper George Friend i oransje trøye bakerst.

QPR avsluttet derimkot kampen med 3 poeng – noe vi nå har gjort i fem av våre siste åtte besøk hos Birmingham City. Vi har hatt våre skrekkmotstandere de senere årene, lag av typen Barnsley som vi bare ikke klarer å håndtere samme hvor mye vi prøver, så det gjør godt å se at det også er noen som har grunn til å miste nattesvøvnen ved tanken på å måtte spille mot oss! Nå har vi cup-pause på playoff-plass, og det med en kamp til gode på de fleste i skiktet rundt oss!

QPR: Dieng, Adomah, Dickie, Dunne, Barbet, Wallace, Field, Amos, Willock, Dykes (Austin 85), Gray (Johansen 63)

Scoringer: Adomah 14 min, Willock 71
Gule kort: Dickie, Amos, Field