Av STIAN KARLSEN

Harry Redknapp er i ferd med å få føle fansens vrede (igjen...) på grunn av QPR sin fatale svikt til å levere resultater på bortebane. 0-0-7 er fasit på fremmed grunn siden starten i august.  

Bortepoeng er nøkkelen 
Selvsagt skal brorparten av de 37-40 poengene, som man trenger for å sikre plassen, hentes på Loftus Road, men man overlever ikke i denne divisjonen ute å ta poeng hjemmefra. Disse poengene må fortrinnsvis hentes mot lag som ligger på nedre halvdel av tabellen.

Med poeng i bortekampene mot Crystal Palace, Burnley, Leicester, Hull etc. så øker sjansene for å beholde plassen betraktelig.
 
Kun topp 10-lag hittil 
Ser man litt bak resultatene på bortebane så kan de forklares i stor grad med at vi har møtt sterk motstand. Alle lagene vi har spilt med ligger per dags dato inne blant de 10 beste på tabellen.  

  • 1. Chelsea (1-2) 
  • 3. Southampton (1-2)
  • 4. Manchester United (0-4) 
  • 5. West Ham (0-2) 
  • 7. Swansea (0-2)
  • 9. Newcastle (0-1)
  • 10.Tottenham (0-4) 

Det er rett og slett beintøffe kamper alle som én.
 
Det som derimot ikke kan bortforklares er spillet som er prestert. Eneste bortekampen som kan telles som godkjent er mot Chelsea på Stamford Bridge. Resten av bortekampene står til stryk både for spillere (unntaket er kanskje Green mot Swansea sist) og, ikke minst, på trenerbenken.  

Feigheten 
Harry Redknapp har aldri blitt hyllet som noe taktisk geni. Den påskjønnelsen unngår han nok også denne høsten, da QPR har fremstått som svært tafatte og sårbare hver gang man har tatt bussen vekk fra Loftus Road. Uavhengig om bussen har rullet 3 km eller 200 km.  

Innstillingen til vår manager er at vi en gang skal klare 0-0 og være fornøyd med dette. Det har ikke QPR spillere til, og den defensive tankegangen smitter tydeligvis også over på spillerne. Bruken av spillere kan vi diskutere i det vide og det brede, men faktum er at QPR har vært håpløse på overganger og kontringer når sjansene har bydd seg. Rett og slett fordi laguttaket til Redknapp kun sikrer størst mulig defensiv sikkerhet.
 
Det sier seg selv at kontringsspill basert på hurtigtogene Kranjcar, Barton og Henry er dømt til å mislykkes.
 
Byttene  
Kritikk mot laguttaket er en gjenganger, men det er nesten ingenting mot hva som faktisk gjøres fra benken når bortekampene spilles. Den totale mangelen og viljen til å gjøre endringer som kan påvirke kampbildet når det butter mot er til tider skremmende.   
Kampen på tirsdag (Swansea) er et godt eksempel. "Alle" kunne se at både Onuoha og Barton hadde en "dårlig dag på jobben" og at begge to var viktige bidragsytere til flere store muligheter i feil ende av banen. Med flaks og dyktighet (Green red.anm) holdt vi likevel nullen til langt ut i den andre omgangen, da tabbekvoten tilslutt sørget for baklengsmål. På benken satt en frisk, og sannsynligvis spillesugen, Jordon Mutch og en Mauricio Isla som har vist strålende form de siste ukene. Hva gjør så Redknapp? Ingen verdens ting...
Nå skal ikke all skyld legges på Onuoha og Barton alene for dette tapet. Hele laget er rett og slett for dårlig balansert. Redknapp tør ikke satse på de kortene som kunne utgjort forskjellen i slike bortekamper - vinger med hurtighet (les; Phillips og Hoilett)  
 
Hjemme best! 
Lyspunktet i tilværelsen er hjemmeformen som er vår absolutt største styrke for øyeblikket. Loftus Road er i ferd med å etablere seg som et fryktet fort og når Burnley kommer for å få stryk til helgen så klatrer vi over nedrykksstreken for første gang siden september. QPR er to vidt forskjellige lag hjemme og borte. Hvorfor er det slik? 
 
Vi supportere har uten tvil vært lagets tolvte spiller denne høsten. En liten, intim stadion med fantastisk stemning, som Loftus Road stort sett har, maner spillerne til å være offensive i hodet. Vår beste bortekamp på Stamford Bridge (Chelsea) er også kjent for sin intime stemning, og supporten vårt lag fikk i den matchen var formidabel.  
Sammenligner man Old Trafford, Emirates etc. med vår egen Loftus Road så er forskjellene så skremmende og store at dette i seg selv kan være en faktor til våre begredelige resultater på reisefot.  

Konklusjonen 
I den grad vi kan konkludere med noe av dette, så er faktum at vi har møtt mange gode lag på bortebane denne høsten. Det i seg selv er en vesentlig, men Harry har en stor jobb å gjøre før vi kommer til å ta poeng fra noen på bortebane i Premier League. Mentaliteten må endres og den enkleste veien dit er at Harry må være mer offensiv i sine laguttak. Ikke sikkert resultatet blir noe bedre umiddelbart (Everton og Arsenal er neste bortekamper), men det kan da sannelig min hatt ikke bli mye verre heller! 
 
I starten av sesongen var tæl og innsatsvilje manglende. På det punktet er vi stor grad friskmeldt og det er grunnmuren i hvordan laget skal ta poengene vi trenger. I tillegg så utgjør vi supportere en viktig brikke. Vår støtte skal ikke undervurderes, og viktigheten av dette i motgang har minst like stor påvirkning som i det motsatte tilfellet. 
 
Når vi tar tre poeng borte mot Burnley 10 januar så blir bortekomplekset glemt og vi kan slutte og irritere oss over Redknapp sine flaue "post-match" kommentarer om at vi var nær ved å ta poeng. For det har vi strengt tatt ikke vært i de fleste tilfellene! 

U R´sss