Av STIAN KARLSEN

Dette var kampen vi var storfavoritter til å vinne. Det er vel ingen overdrivelse og påsto at dette er typiske kamper hvor QPR avgir poeng. Denne gangen var det likevel aldri (nesten i alle fall...) tvil om hvor de tre poengene skulle havne. De ble igjen i W12!! 

Warburton sine utvalgte denne matchen var Marshall med hansker, Wallace og Adomah på vingbackene og Dunne, Dickie og Barbet som trioen bak. På midten er Field, Johansen og Amos og foretrekke når alle er tilgjengelige som i dag. Chris WIllock sin plass i startoppstilllingen er udiskutabel og han skulle denne lørdagen gi support til Lyndon Dykes. 

28 lag.jpeg

Full fart
Det ble et heseblesende tempo fra start i dette oppgjøret. QPR åpner best, men det er Reading som truer først med to målsjanser. Først Puscas-skudd over, så en Joao-heading som Marshall får klarert . 

Det skulle gå 13 minutter hvor kampen skulle oppleves som ganske jevn... 

Foten til Willock, hodet til Dykes
Scoringen til 1-0 ser såre enkel ut. Innlegg, heading, mål. 
Det enkle er ofte det beste, og de beste får det til å se enkelt ut. 

Chris Willock har vært i kalasform hele januar, bør således bli månedens spiller, og fortsatte i det samme sporet også denne matchen. Han blir spilt opp på venstresiden, river seg løs fra sin markering, legger ballen til rette for høyrefoten og legger perfekt inn fra hjørnet av 16-meteren. Lyndon Dykes har timet sitt løp perfekt og får ballen på hodet fem meter fra mål. En toppscorer skal ikke bomme på slike sjanser, og det gjør da heller ikke Dykes. 

Vakkert 1-0. Dette var bra. 

Total dominans
Etter scoringen så slipper QPR seg løs. Det var aldri snakk om å slippe Reading inn igjen i oppgjøret, og det var bare spørsmål om hvor stor seieren skulle bli. 

Johansen prøvde seg på en halvvolley rett etter scoringen, noe som endte opp like utenfor. Etter 20 minutter er Dykes svært nær sin andre, denne gang med bena, da han blir satt opp på 12 meter av Wallace. Kun en god redning av keeper Southwood hindret scoring. 

Luke Amos kan virkelig dette med å treffe stengene og etter 31 minutter skjer det igjen. Yoann Barbet med en lekker hard pasning langs bakken til AMos sentralt. Ett touch og fritt skudd fra 16 meter, nydelig mot keeper sitt venstrehjørne. Ballen treffer helt ned i stolperota og går ut... Han fortjente bedre... 

Foten til Adomah, hodet til Dykes
Etter 35 minutter skal endelig 2-0 komme, og for en nydelig måte å gjøre det på. Jimmy Dunne bryter et Reading-angrep og spiller på feilvendt Dykes som igjen klinker ballen instinktivt ut til høyre hvor Adomah løper hver-eneste-gang. Både Dykes og Dunne setter fart inn i 16-meteren, og Adomah velger seg ut toppscoreren fremfor midtstopperen da han plukket ut endeplass for innlegget. Igjen er Dykes klinisk med hodet, denne gangen fra litt lenger hold. 

Endelig Luke!
Reading prøver å angripe rett etter scoringen og legger noe som ligner press på våre gutter. QPR svarer med å kontre dem i fillebiter...

Lyndon Dykes klarerer en corner med hodet, Luke AMos spiller opp på en presset Willock i midtsirkelen. Willock tar av sin mann elegant og i mellomtiden har Amos satt på turboen. Willock har fått med seg utviklingen i øyekroken og slipper ballen perfekt slikat Amos kan fortsette med gasspedalen i bunn mot mål. En litt dårlig førstetouch  ser ut til å drepe litt av magien, men avslutningen som chippes over Southwood er av høy klasse uansett. Ballen går via tverrliger og inn. Den var fortjent og tribunen er i ekstase sammen med Amos. 3-0 etter 37 minutter!! 

Da var det bare å kontrollere matchen inn til pause, noe som bød på få problemer. Nydelig omgang, bra uttelling og to spillere som virkelig trengte å komme på scoringslisten, havnet der. Mer kan vi umulig forlange? 

28 HT.jpeg

Perfekt åpning på 2 omgang
Drøye fem minutter ut i den andre omgangen skulle nummer fire bli en realitet. Stefan Johansen slo gode cornere hele kampen, og denne, utoverskrudd fra venstre, skulle gi uttelling. Jimmy Dunne fant rom og gikk opp på 10 meter og stanget ballen tilbake i retning der den kom fra, bare mot mål i tillegg. Det skulle vise seg å være smart for hverken keeper eller forsvarsspillere var i nærheten av å dekke den delen av målet. "Job well Dunne!"

Debutant 
Med 4-0 og fullstendig kontroll så var det på tide for Warburton å gjøre noen bytter. Luke Amos gikk av banen til stående applaus og George Thomas kom inn. Lee Wallace, som hadde jobbet utrettelig opp og ned langs krittlinjen på venstresiden, fikk hvile og gjorde plass til debutant Dion Sanderson. Sanderson tok plass som midtstopper og Barbet vikarierte for Wallace på venstersiden ut kampen. 

Halvveis i omgangen, rett etter byttene, skulle Reading få sin største mulighet i matchen. Joao blir satt på en heading fra fem meter og får bra trykk med hodet. Der Dykes var sikker på sine to, så bommet Joao. Det skal David Marshall ha sin del av æren for, da han vartet opp med en feber/refleksredning. For en lykkelig signering og nødløsning denne mannen har vært og er!!! 

Lavere intensitet
Kampen faller etterhvert i intensitet, ganske naturlig. Chris Willock gis hvile etter 71 minutter og Charlie Austin kommer inn. 
George Thomas kommer til en god sjanse og er så og si alene med Southwood uten å lykkes med sistetouchen, 

Begge lag er mot slutten mer opptatt av at oppgjøret skal avsluttes enn å produsere målsjanser. QPR er såre fornøyde med tilstanden og Reading er fullstendig resignerte. Når kampens dommer, Jeremy Simpson, blåser av oppgjøret etter tre tilleggsminutter er det bare smil og se på hjemmelag og fans. Med god grunn, for dette var imponerende. Fakehoops var beseiret for første gang på lang, lang tid og seks forsøk... 

 

U R´sss 

QPR-READING 4-0 (3-0)
Mål:
Dykes (13,31) Amos (37), Dunne (51)