Av STIAN KARLSEN
Dette var kampen som skulle vise at Fulham-kampen var et feilskjær, og at vi fremdeles er et lag som skal være i playoff-sonen. Warburton mente at fire endringer var på sin plass, den ene grunnet suspensjon på Stefan Johansen. I tillegg til Johansen så startet ikke Odebaju, Austin og De Wijs dette oppgjøret. Inn kom Adomah, Dozzell, Dunne og Dykes fra start.
Det ga denne oppstillingen: Dieng, Barbet, Dickie, Dunne, McCallum, Adomah, Dozzell, Ball, Chair, Willock og Dykes.
Ingen synlig endring
Til tross for fire endringer er QPR til å kjenne igjen ganske godt fra start. Det betyr høy ballbesittelse i det bakre leddet, tålmodig for å finne rom fremover, men også med en risiko for balltap i ugunstige posisjoner. Blackburn var da heller ikke interessert i å la seg "lokke" for langt frem i banen. Dermed ble den første omgangen et ganske stort gjesp av en fotballkamp. Dozzell fikk sjansen i Johansen sitt fravær, men er ikke den boksåpneren vår kaptein kan være i sine øyeblikk.
Det ble mye nesten, men omgangen var kjemisk ren for store målsjanser i begge ender av banen. Ilias Chair sitt frispark fra 25 mete, som ender som som ei lompe midt på keeper, var symptomatisk for hele omgangen. Det var to lag som så ut til å tenke mer på at de er midt i sesongen, i et beinhardt kampprogram, enn at de faktisk hadde et sterkt ønske om tre poeng.
De gangene QPR var i nærheten av å skape noe så var Willock og Adomah involvert.
Sånn sett var 0-0 etter 45 minutter (pluss tre i tillegg...) helt rettferdig.
Endelig action
Forventningene til den andre omgangen var alt annet enn skyhøye, men underholdningen skulle ta seg opp mange hakk. Omgangen startet med en god Blackburn-periode, som endte opp i en meget stor målsjanse, med Yoann Barbet sist på ballen. Blackburn fikk fart på lærkula og kom til innlegg hardt og lavt inn foran mål. Barbet hadde ikke oversikt og prøvde å få klarert til corner. Klareringen ender opp som skudd i stanga og ut!!
Etter litt hektiske forsvarsminutter så kom QPR til hektene og begynte å spille ball. Balckburn hadde mer strekk i lagdelene og det ble etterhvert bedre og bedre plass for våre kreative spillere. Den store merkbare forskjellen kom etter Warburton sitt første bytte, som kom etter 59 minnutter. Andre Dozzell var ferdig for dagen og Luke Amos kom på banen. Det ble mer fart i QPR-laget med Amos på banen.
Stor sjanse
Etter å ha lagt press på Blackburn i noen minutter så skulle den virkelig store sjansen komme midtveis i omgangen. Frispark fra venstre fra Chair går på lengste stolpe. Dykes header ballen tilbake fra død vinkel og finner Willock som header fra fem meter. Han treffer ikke godt på headingen, men Dunne står på motsatt stolpe og får et bein på ballen som dessverre går over mål.
Det var likevel sådd et frø i tanken på at tre poeng skulle være mulig...
Dette frøet skulle vannes ytterligere når Warburton gjør sitt andre bytte etter 73 minutter. Tydelig tegn på at han ønsket tre poeng når han byttet ut Dom Ball og satte inn Charlie Austin.
Ilias Chair!!!
Det skulle betale seg i scoring 10 minutter senere, i en periode kampen hadde jevnet seg ut og at 0-0 så ganske sannsynlig ut. Denne gangen var det et lite stykke magi fra Ilias Chair som utgjorde forskjellen.
Det så i utgangspunktet ikke så veldig truende ut da Chair fikk ballen på 30 meter, avanserte litt og stoppet opp. En plutselig og overraskende retningsendring gjør at han legger ballen tilrette for høyrefoten og får plassen han trenger. Han bøyer den elegant i keeper Kaminsky sitt venstre hjørne med en kraft og presisjon som gjorde at mannen med hanskene kun ble en hjelpesløs tilskuer.
De siste minuttene så var det kun en meningsfylt måte å fullføre på. Det var å holde nullen og skaffe tre poeng. Blackburn klarte aldri å skape noe alvorlig etter scoringen og QPR kunne strekke armene i været etter 4 minutter med ekstratid. Tre poeng i slike kamper er akkurat hva vi trenger for å henge med i rotteracet på øvre halvdel. Der er vi, og der har vi intensjoner om å forbli!!!
U R´sss
QPR-Blackburn 1-0 (0-0)
Mål: Chair (83)
