Av STIAN KARLSEN

Cifuentes jaktet sin første seier som QPR-manager. Skulle det lykkes foran et entusiastisk hjemmepublikum på Loftus Road mot Stoke?

Martí plukket ut følgende elleve for å hente hjem poengene:
Begovic i mål med en bakre firer bestående av Paal, Dunne, Cook og Kakay foran seg. En midtbanetrio som inneholdt Colback, Field og Dixon-Bonner og offensiv slagkraft med beholdningen Chair, Dykes og Smyth. 

 

 

Billig straffe?
Ganske så rolig i innledningen av oppgjøret og det var nok bortelaget som hadde et ørlite initiativ de første 10 minuttene. Det var derfor helt passende at dommer Linington pekte på straffemerket for QPR etter at Steve Cook ble hindret inne i 16-meteren. Straffe til QPR og gult kort til Stevens. Vi fikk ikke de beste TV-bildene på situasjonen, men av de vi kunne se så virket dette som en “soft penalty”. 

Lyndon Dykes satte straffen med den største selvfølgelighet da han sendte keeperen i motsatt retning av ballen. Kan det være hva Dykes trengte for å komme i gang denne sesongen? Uansett var det 1-0 til QPR og Cifuentes etter 11 minutters spill. Deilig, deilig…

QPR kontrollerte mer av banespillet etter scoringen. 20 minutter var spilt da Colback går i bakken og får frispark fra 25 meter. Synderen var mannen med banens artigste navn, Wouter Burger, som ble belønnet med et gult kort i situasjonen. Firsparket fra Chair var like stusselig som de har vært hele sesongen, og har knapt fart nok til å passere muren. Har vi ingen som kan bedre? 

Stoke var heller ikke helt ufarlige. Mmaee, også et fiffig navn forøvrig, kom til en heading fra 12 meter i god posisjon. Fikk ikke skikkelig klem på det og Begovic reddet komfortabelt. Vi passerte halvveis av omgangen og 1-0 var det fremdeles. 

Endelig litt flyt…
Det neste som skjer av nevneverdige sjanser er etter 32 minutter, og det er QPR som kommer til muligheten. Litt tilfeldig, men det er en gedigen mulighet da Smyth bommer alene med Stoke-keeper Bonham. Sjansen skapes tilfeldig ved at Chair prøver å frispille Dixon-Bonner. Pasningen ser ut til å være enkelt “klareringsmat” for Stoke-forsvaret, men de bommer regelrett på ballen. Dermed kommer den brått på Dixon-Bonner som bare rekker registere at den treffer beina. Utrolig nok blir det en genial pasning til Smyth som har kommet inn i 16-meteren og befinner seg helt alene med keeper. Skuffelsen i fjeset til Smyth etter bommen sier det meste om at han burde satt ballen i buret 9 av 10 ganger. 

Flytsone slutt
Helt mot slutten av omgangen skulle det skje mye i løpet av kort tid. Først er det Dykes som kommer helt alene med Bonham. Bonham redder og Stoke slår kontra direkte. Bare sekunder senere er det Campbell som er alene med Begovic i motsatt ende. Igjen vinner keeper duellen, men det ender med corner. Den påfølgende corneren blir slått inn i feltet og ender på høyrefoten til Ryan Mmaee som setter ballen nede til høyre, utagbart, for Begovic. 

1-1 og lagene gikk i garderoben med hver sin følelse. QPR med den klart mest negative etter nok en, i utgangspunktet, positiv omgang. 

 

To gule = rødt kort
Andre omgang er åtte minutter gammel da Stoke blir redusert til 10 mann når Stevens er sjanseløs mot Smyth i løpsduell. Han holder i trøya for å kompensere manglende fart og blir belønnet med gult kort. Han fikk gult oggså i forbindelse med straffesparket og dermed ble det en tidlig dusj på Stevens. 

Én spiller mer i 40 minutter. Gode odds for å ta tre poeng på det tidspunktet. Seks minutter senere endret verden, eller mer konkret, denne fotbalkampen, karakter fullstendig. Det var disse folka med de fiffige navna som skulle gjøre dette for Stoke. Første målscorer Mmaee er tilrettelegger denne gangen og serverer Wouter Burger som gjør ting enkelt. 2-1 til Stoke. 

Klokka går så altfor fort etter dette, og det hjelper lite at det knapt merkes at vi spiller med en mann mer på banen. Cifuentes gjør bytter for å endre kampbildet. Willock, Cannon, Clarke-Salter og Kelman kommer på banen. 

Drømmetreff av Dykes
Etter 78 minutter treffer Chair treverket og QPR får satt trykk på bortelaget. Presset ender i en kanonscoring av Dykes som demper ballen på brystet på 16 meteren, og skyter på direkten selv om han er på vei bort fra mål. Dykes vrir kroppen og klarer å trykke ballen ned i hjørnet til Bonham. Fremdeles mulighet til å avgjøre dette… 

QPR jager ledermålet etter utligningen og Stoke er tydelig rystet, slitne og godt fornøyd om de kunne få med seg ett poeng. 

Genialt bytte?
Colback ble skiftet ut etter 88 minutter. Larkeche kom på banen, og han skulle vise seg å bli helt avgjørende. Larkeche jager en håpløs ball som skjermes av Stoke-forsvaret ned mot dørlinjen. Han river, sliter og jobber til seg ballen og klarer å komme til innlegg på heltemodig vis. Han treffer Ben Pearson som er uheldig og setter ballen i eget mål. Vi hadde snudd oppgjøret!! 3-2. 

Fire minutter på overtid så skulle det komme en ny bonus. Chris Willock er på gang. Han var svært livlig etter at han kom på banen i 2 omgang, og scoringen han leverte oss var det høy klasse over. Deilig 4-2, som også blir sluttresultatet.



Sesongens første hjemmeseier. Check!
Martí Cifuentes første seier. Check! 
Målcorere i gang, Check! 

Da skal vi alle fall være i posisjon for å kjempe om fortsatt eksistens i championship, selv om vi skal være litt ymyke og si at vi var litt heldige i kveld. 

Er ikke sikkert vi hadde vunnet denne uten dommer Linington, som dømte 70/30 i vår favør denne kvelden. I tillegg er det tilfeldigheter som rår når ledermålet kommer via et selvmål i det 89 minutt. Vi klager for all del ikke på en dose flaks og litt flyt. Det kan vi saktens ha behov for!

U R´sss
 

QPR-Stoke 4-2 (1-1)
Mål: