Av STIAN KARLSEN
Kampen var svært lite tilgjengelig for allmenheten, så referatet er basert på radio, sosiale medier og andre foraer som har omtalt oppgjøret.
At Gareth Ainsworth satset hardt på avansement her, blir å dra strikken veldig langt. Kun fire av de elleve som startet i helgen var på banen i dette oppgjøret, og når vi vet at stallen er tynnere enn et frimerke så var forventningene svært lave i forkant av matchen. Fire debutanter var det gjort plass til. Det skal nevnes at Norwich-boss Wagner hadde, ut fra lagoppstilling, mye av den samme tilnærmingen og atdet var som en reservelagskamp og regne på papiret.
Startoppstilling QPR (3-4-3):
Archer, Field, Gubbins, Dixon-Bonner, Adomah, Duke-McKenna, Kakay, Larkeche, Richards, Dykes, Dozzell.
Førsteomgang var en sjansefattig affære. Det var jevnspilt, men rapportene tilsier at det var noe mer sting når Norwich var angripende. For QPR var det kun noen ganske harmløse skuddforsøk av DIxon-Bonner og Taylor Richards som var beholdningen. Mot slutten av omgangen tok Norwich kontroll på matchen og presset QPR markant. Resultatløst i målprotokollen, men QPR "hang i tauene" i denne perioden.
Det samme forløpet var det også i den andre omgangen, hvor Norwich-presset tiltok mot slutten av oppgjøret. Er det betimelig å stille spørsmålet om Norwich-troppen er bedre trent enn våre gutter? I så fall var det helt matchavgjørende.
En ufattelig mengde bytter og stopp i spillet på grunn av skader gjorde sitt til at antallet tilleggsminutter var langt over normalen. Etter ordinære 90 minutter + 9 tilleggsminutter var alle forberedt på ekstraomganger, selv om Norwich stadig presset hardere. Da kom selvsagt scoringen.
Innbytter Jonathan Rowe avgjorde matchen da han headet innlegget til banens beste, høyreback Kellen Fisher, utagbart ned i hjørnet til Archer. Kort tid senere var sluttsignalet et faktum. Det føltes merkelig lite som en nedtur. Sett i etterkant var det endelig godt at scoringen kom i ordinær tid, og ikke på slutten av 2 x15 min. At vi ikke skal til Bristol for og møte Bristol City i 2 runde klarer vi helt fint å leve med...
At kampen ender med skuddstatistikken (avslutninger på mål) 1-2, sier vel ganske mye om at vi ikke gikk glipp av mye visuelt. Rapportene sier at det var få som utmerket seg, hverken positivt eller negativt, i QPR-laget. Albert Adomah blir nevnt som QPR sin bestemann og det kan være at han spilte seg et hakk nærmere startelleveren i Gareth Ainswprth sitt hode.
Denne kampen legger vi fort bak oss, og neppe et oppgjør man minrer tilbake til under noen omstendigheter. Vi må tilbake til hovedoppgaven for sesongen, og det er defintivt å samle nok poeng til å bli i championship. Da var 0-1 etter 90 + 9 det beste utfallet?
U R´sss
QPR-Norwich 0-1 (0-0)
Mål: Rowe (90 + 9)
