Av STEINAR SÆTHER

"We let in too many soft goals". Ja, Mark Warburton har absolutt et poeng. Både i kampen mot Fulham og de andre kampene vi har hørt nettsus fra egne nettmasker, kunne ting bakover vært gjort bedre. Ting kan alltid gjøres bedre! 

Samtidig - jeg gjentar meg sjøl nå - må det være rom for å gi honnør til motspillere og lag både for bunnsolide prestasjoner og kampplaner. Fulham var bedre enn oss nettopp fordi enkeltspillere presterte på et høyt nivå, og kampplanen fungerte nesten perfekt. Det var Fulham som gjorde oss, et godt lag, dårlige. De var på oss som hauker på våre svakeste områder, og hadde åpenbart studert klipp fra kampene våre hvor vi ikke sto imot presset fra andre lag.

Vår utfordring nå, og som har vart hele høsten, er å få dreis på det defensive. Vi skårer mål i hver eneste kamp vi spiller, som er kjempebra. Vi er så vidt jeg vet det eneste laget som holder den statistikken, ikke bare i Championship. Kun lørdagens motstander har skåret flere enn oss, nemlig 27. 

Da er det samtidig surt å være det tredje dårligste laget forsvarsmessig i divisjonen. Kun Cardiff med 22 etter en skrekkelig periode nå, og Peterborough med 25, er dårligere enn oss. Underholdende for nøytrale tilskuere, men også for mange av dem som spiller mot oss.

Blackburn er nærmeste nabo under oss. De skårer litt mindre enn oss, og de slipper også inn noen færre mål. Våre 5-3-4 mot deres 4-5-3 forteller igjen om et tett og uforutsigbart oppgjør i vente. Røverne har for orden skyld 1-3-2 borte, og de to tapene har kommet i de to siste kampene - det mot Huddersfield og naboen Blackpool, begge med ett mål.

Manager for røverne, Tony Mowbray, kan skilte med et dugelig mannskap. De fremste å legge merke til er spissene Brereton og Gallagher. Chileneren Brereton har nå 10 mål mens Gallagher har 4. Mannen fra Sør-Amerika har denne sesongen virkelig sett lyset (målet!) etter å ha vært et spennende objekt noen sesonger i Championship. 

Andre å notere seg er Ayala og Lenihan i forsvaret, samt Dolan og Rothwell på midtbanen. Og en er nødt til å berømme Mowbray for å få så mye ut av mannskapet. Kan godt være at de blander seg inn i sluttspillet, som egentlig skal være for tungt for mannskapet hans. Likefullt, det har skjedd langt større overraskelser før.

En annen ting verdt å nevne om Blackburn er organiseringen. Mowbray har endret måten å spille på siden i fjor. Tett og oppofrende i forsvarsspillet og langt mer kontringsbasert fotball framover. Dette må vi være veldig oppmerksomme på.

Må ellers nevne Warburtons frustrasjon over det tette kampprogrammet. Det er allerede andre gang han tar for seg EFA - vi skriver altså bare oktober... Det er igjen to kamper i uka fram til neste landslagspause. I denne kamprekka har vi til uka Sunderland i ligacupen, en kamp han tar på fullt alvor, og Nottingham på en fredag. Dette gir nødvendigvis nye muligheter for skader. Warburton sier i et intervju, at det nesten kan se ut som EFA ønsker å stikke kjepper i hjulene våre. Han er ikke skyggeredd for å si ifra!

Fra sjukestua kan en tirsdag ettermiddag foreløpig melde om 4 eller 5 skader hos bortelaget, noen av dem har vært ute ei stund. Vi venter fortsatt på Wallace og Field. Sistnevnte virker å være nærmere enn "midten av november", som jeg refererte fra sist. Stefan må sone denne kampen etter det gule kortet sist. Da roper vi på Amos, alle sammen.

Om vi klarer å pakke inn spissene til røverne, taper vi ikke kampen. At vi skårer i kveld også er jeg sikker på. Spørsmålet er om vi ender opp med 1-1 eller vinner 2-1. Tror mest på det første. Så, please, ingen tabber, gentlemen!