Av DAG HÅKON HELLEVIK
QPRs andre nordmann kom til Bodø som fotballemigrant som 14-åring, etter å ha vokst opp langt øst i Finnmark. Etter å ha vansmektet i lurvete bakgårdsklubber som Strømsgodset, Celtic og Fulham nådde han endelig karrierens klimaks som 30-åring, gjennom et fire måneders utlån til London W12!
Stefan Marius Johansen er født i Vardø i 1991, og ble «oppdaget» som guttespiller sommeren 2005 da han deltok på en fotballskole i regi av Ole Gunnar Solskjær i Kristiansund. A-lagsdebuten i Bodø Glimt fikk han som 16-åring i mai 2007. Glimt slo Hammerfest 4-0 i første runde i NM, og Stefan scoret til og med et av målene.
Stefan var i Bodø-klubben i fire sesonger. Glimt rykket opp fra det som den gang het Adecco-ligaen i 2007, tilbrakte to år i norsk toppserie og var nede på andre nivå igjen i 2010. Da var Stefan fortsatt bare 19 år. I de første tre sesongene spilte han bare noen strøkamper, to tredeler av hans spilletid i Bodø Glimt kom i den fjerde og siste sesongen.
Etter Bodø gikk turen til Drammen, hvor hans definitive gjennombrudd kom som fast inventar på det Strømsgodset-laget som fikk sølv i eliteserien i 2012 og deretter gull i 2013. Å vinne seriemesterskap ble etter hvert en vane, for etter den norske 2013-sesongen tok han fatt på den skotske 2013/14-sesongen med Celtic. De skotske superhoopene, viden kjent i fotball-Europa som Skottlands svar på Rosenborg, hadde abonnement på tittelen fra 2006 til 2020. I Celtic ble det også gjensyn med treneren fra Strømsgodset, Ronny Deila, men han ble ikke manager der før i 2014. Det var Stefan som kom til Glasgow først.
I Celtic var han meget god den første tiden, og drev det til å bli Årets Spiller i Skottland i 2014/15. På denne tiden var han blant andre lagkamerat med Virgil van Dijk, en nederlender som senere måtte nøye seg med overgang til Liverpool og derfor gikk glipp av den QPR-karrieren Stefan nå er i ferd med å innlede.
Karrieren i Celtic fikk imidlertid en dupp i 2015/16. Han klarte ikke å holde et stabilt toppnivå, ble en av fansen hakkekyllinger og forsvant ut døra i august 2016 da også Ronny Deila hadde forlatt klubben.
I Fulham har karrieren fulgt mye av den samme kurven som i Celtic. Han hadde to meget gode sesonger da han ankom, han spilte 91 kamper og scoret 21 mål fra 2016 til 2018 da klubben ble nr 6 og deretter nr 3 i engelsk Championship. Fulham rykket opp etter playoff i mai 2018. I Premier League høsten 2018 var han mest benyttet som innbytter, og i vårsesongen 2019 var han tilbake i Championship på utlån til WBA. Den våren rykket Fulham rett ned igjen, og i 2019/20 var han tilbake i London og fikk 36 kamper i en sesong som også endte med opprykk. Etter det opprykket var det imidlertid ikke plass til ham i Fulhams PL-tropp i det hele tatt, og han lånes nå ut til oss etter å ha spilt beskjedne to ligacupkamper i hvitt og svart denne høsten.
Som norsk landslagsspiller har Stefan Johansen 55 A-kamper, etter å ha debutert i 2013. Han har i tillegg spilt på samtlige norske aldersbestemte landslag fra U15 til U23. Skal det bli flere må han ikke bare spille fast på et klubblag, men også heve seg betraktelig fra nivået i den foreløpig siste, det begredelige 1-2-tapet for Serbia i siste playoffkamp om EM-billett i oktober. Han var lagkaptein, men endte med å bli løpende alt for mye imellom motspillerne uten å få taket på verken ballen eller kampen. VG ga ham en treer på terningen.
Han fikk faktisk flere landskamper enn klubbkamper sist høst. Som sine lagkamerater var han god mot borte Nord Irland og dårlig hjemme mot Østerrike, men fremfor alt var han nok preget av lite kamptrening. Mye av kritikken mot landslagssjef Lars Lagerbäck var nettopp klippekortene svensken lot til å ha gitt spillere som ikke hadde fast tillit på sine klubblag. Det kommer neppe til å gjenta seg under Ståle Solbakken.
Hensikten med å hente Stefan Johansen til QPR er først og fremst å fylle hullene etter Luke Amos og Tom Carroll, som i tur og orden har pådratt seg langvarige skader. Dessuten handler det selvsagt om å redde stumpene og sørge for at vi ikke rykker ned. I august og september satset Mark Warburton og Les Ferdinand på egne signeringer fremfor innlån, i utgangspunktet en fornuftig strategi. Signeringene har imidlertid ikke vært mer enn kvartveis vellykkede. Verken Ryan Manning, Ebere Eze, Jordan Hugill eller Nahki Wells er erstattet av spillere som holder forgjengerens nivå, og det bærer både prestasjonene og tabellplasseringen preg av. Nå mister vi dessuten også BOS Samuel. Den eneste som har styrket laget denne sesongen i forhold til spilleren han erstatter, er den sveitsiske målvakten Seny Dieng. At Stefan Johansen skal styrke dagens QPR vesentlig er det ikke så mange norske fans som tror, men alt vi krever av ham er egentlig bare at han bidrar til at vi kan beholde den 16. til 18.plassen vi ligger og vaker rundt i øyeblikket.
QPR er nå tilbake der vi var sommeren 2019. Vi låner spillere og prioriterer de kortsiktige løsningene fremfor de langsiktige. Det er milevis fra ideelt, men må vi så må vi. Det har absolutt skjedd at klubber har klart å bruke et nedrykk til League One som en mulighet til å restrukturere og skape et brukbart PL-lag, det er både Southampton, Norwich og fremfor alt Leicester eksempler på i nyere tid. Som strategi er det likevel såpass risikabelt at dette ikke er noe vi vil anbefale at QPR forsøker å kopiere.
Klubben har sendt oss en liten videohilsen fra Stefan. Velkommen til QPR!!
26 videohilse stefan johansen.mp4
