Av STIAN KARLSEN
Det er åpenbart at Burnley-kampen ga oss en boost, og vi opptrådde med en helt annen selvtillit og moral i dette oppgjøret. Veldig lenge siden vi har sett en opptreden som dette. Trygghet på hverandre, oppofrende og en tydelig tro på det man driver med. Det lyste positivitet av kroppsspråket til samtlige spillere. Det er lettere å få med seg poeng da...
Ainsworth så ingen grunn til å skifte stort på mannskapet til denne matchen. Kun en endring, og den var ventet. Laird inn for Drewe. Det byttet ble gjort i pausen mpt Burnley og var en nøkkelgrunn til at QPR vant den matchen. Dermed så laget slik ut mot Stoke:
Når man skal oppsummere den første omgangen i Stoke denne lørdagen, så går man fort tom for både minner og ord. Det var svært lite å skrive hjem om.
Det var 45 minutter som var jevnspilt. Jamal Lowe hadde det eneste skuddet på mål etter en fin vending på 25 meter, etterfulgt av et halvslapt skudd som keeper hadde full kontroll på.Ethan Laird pådro seg et gult kort, i noe som så ut til å være en grei takling. Dommeren mente noe annet og stoppet QPR sin overgang og belønnet Laird med kortet.
Mer er det faktisk ikke å fortelle om denne kampen, men vi var nesten like interessert i hva som foregikk mellom Reading og Wigan. Det stod 0-0 til pause i begge matchene.
Stoke er som Stoke har vært de siste 100 årene. Mer fysikk enn teknikk.
Begynnelsen av den andre omgangen ga oss høydepunktet vi sårt trengte. 48 minutter er spilt når Ethan Laird inviterer til veggspill med Lyndon Dykes på 16-meteren. Lyndon trekker seg fri i stedet for å spille ballen tilbake til Laird, og får skutt fra 20 meter. Skuddet langs bakken går mot høyre hjørne og keeper Bonham går ut i full strekk. Han redder ballen, men må gi retur.
Returen snapper Adomah opp og setter ballen iskaldt via stanga og inn rett foran tilreisende QPR-fans. Ellevill feiring sammen med fansen var nok noe Adomah hadde drømt om før denne kampen. 0-1, og vi var i førersetet!
I Reading stod det fremdeles 0-0 på dette tidspunktet.
Stoke tok initiativet i kampen etter scoringen, men det var helt tydelig at kampen ikke hadde all verden betydning for hjemmelaget. QPR forsvarte seg godt og ble aldri hardt presset. Stoke kom til noen tilløp og et par sjanser uten at de maktet å sette ballen i mål.
Dermed spilte ikke resultatet i Reading noen rolle, for QPR er klare for spill i championship også sesongen 2023/24. Feiringen når sluttsignalet lød var behersket. Det var først og fremst følelsen av lettelse.
Alle vet hva klubben har vært gjennom de siste månedene, og spørsmålet er selvsagt hvordan i all verden vi havnet i denne situasjonen. Etter 15 kamper, i midten av oktober, ledet QPR championship. 30 kamper senere har vi såvidt sikret plassen på 50 poeng. Seks av poengene hentet de to siste kampene.
Vi kan glede oss over eksistensen i divisjonen. Gareth Ainsworth har gjort det han kom for denne sesongen, o kan nå begynne å tenke på hvordan han skal bygge QPR neste sesong.
Kampen i Reading endte forøvrig 1-1, så QPR hadde beholdt plassen også med uavgjort.
Kaptein Stefan Johansen virker til å være ute i kulda hos Ainsworth. Var på benken denne matchen og ble sittende der i 90 minutter. Kan vi ha sett ham i QPR-trøya for siste gang?
Vi føler lettelse og kan ikke huske sist gang QPR vant to bortekamper på rad. Bortekampen mot Burnley var nesten eufori og inneholdt en god porsjon flaks. Denne var vel fortjent og et resultat av hardt lagarbeid. Uten å ta noe gleden så skal det nevnes at hjemmelaget så mer eller mindre ferdig ut for sesongen…
U R´sss
