Av STIAN KARLSEN
Er det mulig?
Er det virkelig mulig?
Tankerekka som vandret gjennom hodet, etter at Nottingham Forest hadde rundspilt QPR det siste kvarteret på Loftus Road lørdag, var preget av frustrasjon. Stor frustrasjon!
Dette var kampen hvor våre gutter skulle vinne greit og sette dagsorden som et topplag i championship denne sesongen. Det "verste" er at vi så ut som et topplag i 75 minutter på Loftus Road lørdag. Årsaken er at en langt under middels prestasjon så ut til å gi tre poeng. Rob Green ville det dessverre annerledes.
Livet som QPR-supporter virker å være litt mer berg-og-dalbane enn for supportere flest. Vi vinner mot alle odds, og vi taper mot alle odds. Det er gjennomgangsmelodien og laget må være enhver oddsspiller sitt mareritt.
Eksemplene er så mange og denne sesongen føyer seg bare inn i rekken på uforutsigbare utfall. Da det så som mørkest ut på 0-2 mot Wolves i august, så drar dette laget frem noe magisk av hatten som fører til at vi supportere blir stolte. 3-2 seier på Molineux var bare helt herlig og etter det rullet ballen vår vei med to påfølgende seire og en fantastisk avslutning på overgangsvinduet. Der bråstoppet det.
Likevel velger jeg å se Nottingham Forest-kampen som et arbeidsuhell, og legger 96% av skylda på Robert Green (kaptein Onuoha får ta de resterende 4%)
Uten kort og straffe der så hadde vi vunnet denne kampen!
Kanskje kan vi takke Green for å ha senket forventningene mange hakk?
Vi liker å være uforutsigbare og gjøre det motsatte av hva "alle" forventer.
Nå er det ikke lenger noen selvfølge at vi skal vinne mot Blackburn på onsdag, men da ender det vel med at vi gir dem grisebank?
Det hadde vært typisk QPR det...
