Av STEINAR SÆTHER

Tirsdag opplevde jeg å få vondt i magen når Sunderland gikk opp til 3-0. Det føltes både rettferdig og urettferdig på èn gang, for uansett hva vi gjør så taper vi eller avgir to poeng. Igjen var første omgang helt ok rent spillemessig, samtidig som vi slapp inn et fillemål. To til ramler inn i andre omgang hvorav det første av dem også var et fillemål. På stillingen 0-1 i andre får Chair en gyllen mulighet til å skåre på straffe. Men Chair, hvorfor skal utførelsen være så forbanna cool? Skyt gjerne midt i mål, men skyt minst en meter over bakken! En keeper står sjelden rolig midt i mål, men som oftest legger han eller hun ett eller begge beina igjen. Som Patterson gjorde.

Michael Carrick har ført Middlesbrough helt opp til 3. plass. Opp til Sheffield United er det 7 poeng. Før onsdag var det 10 poeng -  som var før Boro reiste til tabellnaboen. Hjem igjen fra Bramall Lane med 3 poeng og en hjemmelagsmanager som tente på alle pluggene under kampen - og som da ble utvist. Viktig er det også at ned til nærmeste lag under opprykks sonen, Millwall, er det hele 8 poeng. Verdt å merke seg at dette var den fjerde seieren på rad. Eller, om du vil, den tolvte på de siste fjorten kampene.

Det skåres mål, 53 i tallet, som er nest best i Championship. Bare nesten feilfrie Burnley er bedre med 62. Onsdagens motstander var inntil kampen mot Boro nest best. 37 mål har havnet i eget nett, og en må ned til 12. plass for å finne et lag som slipper inn flere. Swansea har 46. 

For oss blinker blålysene nå. Vi er kun 9 poeng over øverste nedrykksplasserte lag, Wigan. I tillegg har både Latics og de to nederste en kamp til gode på oss. Veien er kort oppover, 2-3 seiere og vi er midt på tabellen, ikke 17 som nå. Men veien er altså like kort ned til den dypeste myra... 

Michael Carrick behøver ingen nærmere presentasjon. Rett fra en stor spillerkarriere i bl.a Manchester United til suksess som manager. Han skrev under for klubben på Riverside Stadium så seint som i oktober. Siden har det gått rett opp. 

Også Carrick satser på 4-2-3-1. Amerikanske Steffen er fast burvokter. Fireren foran ham består jevnt over av Lenihan og Fry i midten, mens Smith og Giles tar seg av oppgavene på kantene. Duoen foran kan være Hackney og Howsen. Treeren bak spissen er garantert Akpom (har hele 17 mål!), mens det byttes litt på de to andre. Onsdag spilte finske Forss og McGree i de to andre posisjonene. Archer er spissen for tida, og gjør det godt. 2 mål mot Blades onsdag står det respekt av. De var hans mål nummer to og tre på seks kamper. Han kom i januar og gikk rett inn på laget.

Andre som bokstavelig talt spiller en stor rolle på laget er Ramsey, Mowatt, Crooks, McNair, Dijksteel, Bola, Jones og Roberts. En som jeg tror bestemt får mye spilletid framover er Barlaser som ble hentet fra Rotherham. Han er en virkelig god signering, og som jeg mer enn gjerne så i blå og hvite striper! Han har fått sin debut etter overgangen i januarvinduet, men ble dog sittende på benken onsdag.

På sjukehuset finner vi Willock, Laird, Roberts og Richards. Dykes har kommet i trening igjen, men må vente på at formen blir bra. Så vi ser han nok ikke på ei stund ennå. Hva med Amos som skulle vært klar tirsdag? Og Clarke-Salter? Hos hjemmelaget er det kun tvil rundt to mann.

Boro er store favoritter, ingen tvil om det. Jeg tror de tar hjem denne også, ikke minst på grunn av den bunnsolide formen. Om jeg skal henge ordet håp på en knagg, må det være at vi har slått Boro tre år på rad på Riverside. Og det blir "alltid" litt mål lagene imellom. Vi vant eksempelvis 3-2 forrige sesong samme sted. 

Hjemmeseier, sier alle fibere i kroppen. Håper ikke jeg får vondt i magen igjen...