For en start på det nye året vi har fått. Seier og uavgjort i serien mot to av de aller beste og videre i FA-cupen etter omkamp, er en helt annen verden enn det Mark Hughes kunne gi oss.
Det beste er poengene som begynner å øke, som igjen kommer som en konsekvens av at forsvarsspillet hele veien fra midtstreken til målstreken er så bra som det kan være.
Null baklengs i serien og ett eneste i cupspillet teller stort det også!
Tynt framover
Minuset er antall egne mål skåret. Vi bruker så mye kraft på forsvarsspillet at vi skaper veldig få sjanser framover. Mot Spurs for ei uke siden hadde vi ikke et eneste skudd på mål. I de situasjonene vi var i nærheten opplevde vi at feil mann fikk mulighetene. SWP er ingen nettkjenner, og han så delvis klønete ut i avslutningsøyeblikkene - det i sin ellers beste kamp for QPR noensinne.
Formsvake Hammers
Det er et West Ham i medioker form som tar oss i mot på Boleyn Ground.
Sam Allardyces gutter har av de siste 27 mulige poengene hentet inn 7, og i omkampen i FA-cupen onsdag forsvant de ut på Old Trafford med hederlige 0-1.
En av årsakene til formsvikten har trolig med skader å gjøre. Mot Man Utd ville Allardyce uansett rullert på laget, men samtidig var 4-5 ute med skader slik at alternativene begrenset seg.
Foran vår kamp er 3 viktige mann ute: Carroll framme og McCartney og Collins i forsvaret.
Loic Rémy
Vi for vår del har de "vanlige" ute, og kanskje fortsatt Granero. Hoilett skal visstnok også være kampklar.
Remy forventes å stille fra start av etter overgangen, og da skal det bli særdeles interessant å se hvem Harry setter opp som samarbeidspartnere til Remy. Nå som vi har hatt suksess med solid defensiv forankring er det sannsynlig at vi kjører mye likt men at Taarabt flyttes tilbake til sin vante frie rolle bak spissen, med arbeidsmaurene Mackie og SWP rundt seg. Altså starter Hoilett på benken. Trur jeg :-)
Sjeldne møter
Så var det litt statistikk: Vi har ikke beseira hammerne borte siden 1993, da vant vi til gjengjeld hele 4-0. Men siden har lagene kun møttes tre ganger, deriblant motsatt oppgjør sist høst hvor Taarabts fantastiske redusering ikke var nok.
To smultringer på rad
Når QPR nå har to velsmakende nuller bakover på rad så har ikke det skjedd siden september 2011, sier BBC Sport, uten at jeg har sjekka det. Et lokaloppgjør kan ende med hva som helst, og ofte med poengdeling, selv om hammerne innehar 11. plassen med 26 poeng, altså 12 flere enn oss.
Det første jeg tenker om denne kampen er at vi ikke taper. Det utopiske kan også skje, at vi vinner tre bortekamper på rad!
Kommer rett mann i skåringsposisjon 2-3 ganger vinner vi 2-1. Believe it or not!
En liten digresjon på tampen: Her er et sjeldent klipp av Harry Redknapp, som scorer et av målene i West Ham's seier over QPR på Upton Park i 1968. Mellom 1965 og 1972 fikk midtbanespilleren nesten 150 kamper for lørdagens motstander.
