Av STIAN KARLSEN

Det er ikke ofte man har satt store utropstegn ved laguttaket til Ian Holloway etter at han ble ansatt for snart et år siden. Denne lørdagen gjorde man det.

Årsaken var ikke Smithies i mål, men trebackslinjen han var satt opp med foran seg. Her var utgangspunktet Jack Robinson, Alex Baptiste og kaptein Nedum Onuoha. Utropstegnene kom heller ikke av at The Chief (Onuoha) spilte sin kamp nummer 200 for QPR ved denne anledningen, men heller det faktum at man hadde en trebackslinje som ikke var samspilt, hvor ingen av spillerne har imponert nevneverdig hittil i sesongen.

Slik blir det når man mangler spillere som Joel Lynch, Grant Hall og James Perch som alle er ute skadet.

På midtbanen så har Ollie funnet trioen som fungerer best sammen, derom er det liten tvil. Luongo, Freeman og Scowen er antagligvis, sammen med Smithies, de første navntrekkene Holloway kludrer ned når han setter opp laget. Oppsatt som vingbacker fra start var Jake Bidwell og Pawel wszolek. På topp var det hardt arbeid som skulle gjøres, og hvem passer vel da bedre enn Jamie Mackie og Conor Washington i tospann? 

Rolig start
I motsetning til de fleste kampene hittil i sesongen, hvor QPR har gått hardt ut, så var innledningen i dette oppgjrøet svært så rolig. Det mest interessante den første halvdelen av omgangen var det interne oppgjøret som foregikk på QPR sin venstreside mellom
Ipswich-backen Connolly og vår egen Jamie Mackie. De røk i tottene på hverandre fra første minutt og hadde sin egne lille kamp. At ingen av dem endte opp i dommerens kortportefølje er underlig. QPR begynte i 3-5-2, men Ian Holloway la tidlig om til en firer bak (4-4-2) noe som gjorde oss mindre sårbare defensivt.
Bidwell gikk ned på venstrebackplass og Baptiste forskjøv seg ut på høyresiden i forsvaret. 

Det skapes ikke stort, men QPR er det førende laget og har de få, og små, målsjansene som kommer. Nærmest før den første scoringen er Baptiste da han er centimeter fra å heade innlegget til Wszolek i mål fra tre meters hold, før Freeman avslutter fra svært skrått vinkel og tvinger frem en redning
fra Ipswich-keeper Bialkowski.  Da 43 minutter var spilt så skulle samme Bialkowski måtte plukke ballen ut av eget nett.

Hvem ellers?
To minutter før hvilen så skulle altså QPR ta ledelsen. Luongo dro seg fri på midten og og satt opp Wszolek på hjrnet av 16-meteren. Polakken sendte ballen lavt inn i misten og der kom Jamie Mackie stormende og slo Connolly i duellen om å vær først på ballen. Mackie styrte den kontrollert ned i det venstre hjørnet til Bialkowski i Ipswich-buret.
Perfekt timing på en ledelse og kunne det passet bedre enn at Mackie satte inn ledermålet på jubileumet til Loftus Road? Neppe...

Nydelig åpning
Hvis det er god timing med en scoring før pause, så smakte det minst like godt med en ny en rett etter garderobepraten. En knakende god Luongo kjempet og slet til seg en ballgevinst på Ipswich sin halvdel fire minutter ut i den andre omgangen. Han fant Luke Freeman som dro seg fri og la balle til rette for venstreslegga. Med en god
gammeldags tupp så satte han ballen utagbart forbi Bialkowski fra 16 meter.

På 2-0 kontrollerte QPR dette oppgjøret veldig komfortabelt. Laget hadde mye ball, uten å produsere all verden, og keeper Smithies var så godt som arbeidsledig frem til det gjenstod noen få minutter. Den nyinnkjøpte vingen fra Exeter, David Wheeler, kom på banen for sin debut kvarteret før full tid og var Ollie sitt første bytte. Han var nær ved å score på sin første touch i QPR-trøya, men viljen var større enn evnen og ballen gikk utenfor fra god posisjon.

Grovjobben utført
Arbeidshestene på topp, Mackie og Washington, var de neste byttene som ble foretatt. Begge to hadde jobbet utrettelig og lagt ned en anstendig innsats for dagen når de ble byttet ut. Inn på banen kom LuaLua og Smith.
Kvarteret før slutt introduserte Ipswich-manager Mick McCarthy oss nordmenn for en kjenning. Norsk-kosoviske Bersant Celina, på lån til Ipswich fra Manchester City, kom inn med et kvarter igjen påå kampuret. Et smart bytte av McCarthy for Celina skulle skape spenning igjen i et oppgjør som allerde virket avgjort.

Med drøye minuttet igjen av ordinær tid så dra Celina seg elegant innover i banen og får avsluttet fra 18 meter. Et strålende skudd som går opp i Smithies sitt venstre hjørne. En veldig god prestasjon og avslutning fra den tidligere Strømsgodset-spilleren.

Hektiske sluttminutter
Plutselig skulle det bli mer spennende enn man hadde negler til, for etter scoringen så la dommeren til fem ekstra spilleminutter og Ipswich presset QPR i jakten på en ufortjent utligning. Flere dødballer og tegn til panikk i QPR-forsvaret til tross, så red heldigvis våre gutter stormen av. Dermed kunne 100-års jubilanten "brøle" lykkelig over tre nye poeng. Unødvendig spennende, men desto deiligere.

Bestemannspremien
En jevnt over god forestilling av mange QPR-spillere. Laget vant midtbanen denne ettermiddagen, og litt ekstra ros til midtbanetrioen vår nok en gang. Det er guts og tæl i alle ledd, men å se Scowen, Freeman og Luongo utfolde seg er for tiden ganske frydefullt.

Massimo Luongo får premien denne gangen av undertegnede. Han løper, kjemper, takler, dribler og strør pasninger som det mest naturlige i verden. Enorm kapasitet, god spilleforståelse og bra ballbehandling. Hadde han vært hakket kjappere til beins så hadde han vært en spiller i verdensklasse. (dvs lite trolig QPR-spiller!) Ekstra imponerende er forestillingen lørdag, siden Luongo har vært på andre siden av kloden for å representere hjemlandet Australia kun et par døgn før denne kampen.

U R´sss

QPR-Ipswich 2-1 (1-0)
Mål: Mackie (43), Freeman (49), Celina (89)

QPR: Smithies, Onuoha, Baptiste, Robinson, Bidwell, Luongo, Freeman, Scowen, Wszolek (Wheeler 77), Mackie (LuaLua 82), Washington (Smith 82)