Av STEINAR SÆTHER
Ikke alt vi gjorde mot Charlton var like vakkert. Uansett var vi langt mer effektive enn bortelaget. Vi skårer i hver kamp, det er viktig å ta med seg. Målene imot kan det gjøres noe med. Jeg er altså optimistisk foran resten av sesongen. Vi må "bare" få satt samspillet.
Opprykkslaget med flere kjendiser fra Hollywood på eiersida, har hatt samme utvikling som oss i høst. 1-1-2 hvorav seier`n kom i det siste oppgjøret før landslagspausa. 2-0 borte over Millwall er ikke å kimse av, tror ikke så mange andre vil klare det denne sesongen heller.
Forskjellen så langt er målforskjellen. Vi møtte Coventry på feil tidspunkt og fikk betalt deretter, The Red Dragons har ikke møtt dem ennå. Deres svakeste resultat er etter mitt syn 2-2 hjemme på Racecourse Ground mot Sheffield Wednesday. 2-3 samme sted for West Brom var liksom mer som forventa.
Apropos hjemmebanen: Racecourse Ground heter på walisisk STôK Cae Ras. Om noen var i tvil.
Legg videre merke til at waliserne fortsatt er med i ligacupen. De tar den åpenbart på alvor. De slo først ut Hull hjemme etter 3-3 i ordinær tid og 5-3 på straffer, for så å slå Preston 3-2 på Deepdale.
Om vi skårer i hver kamp, ja, så gjør de røde dragene det også!
Men de slipper inn mål, dermed kan dette bli en målrik affære.
Opprykket til Championship var deres tredje på tre forsøk. Og æren må tilskrives Phil Parkinson som begynte med laget i National League, ergo nivå 5. Èn ting er å få tilgang til midler som de færreste nedover i divisjonene kan drømme om, noe annet er å sette sammen et slagkraftig mannskap. Men det har altså Parkinson klart på maksimalt kort tid.
Den som har vist mest klasse aller fremst er en gammel kjenning på dette nivået, Kieffer Moore.
Han har 3 skåringer på samvittigheten så langt. Moore spilte forøvrig sin landskamp nummer 50 for Wales, og han skåra kampens eneste mål i Kasakhstan.
Det er flere som kan kunsten å skåre mål, deriblant Ryan Hardie som vi husker fra Plymouth i deres første sesong i Championship, et Plymouth som nå altså er nede på nivå 3 igjen.
Legger vi til eksempelvis Lewis O`Brien, Matty James, Josh Windass og nye Ryan Longman, har vi vårt på det tørre.
Bakerst i drageflokken hersker kjente Danny Ward. Han blei henta fra Leicester hvor han kun fikk knappe to kamper forrige sesong da de rykka ned fra Premier League. Ward også ei fortid i Liverpool.
Dunne og Smyth og smule har spilt landskamper disse fjorten dagene. Fredag kveld har jeg ikke informasjon om skadesituasjonen verken hos oss eller nord-waliserne. Har vi fått alle helskinna hjem? Er spillere som Frey og Chair skadefrie nå?
Mens noen av våre altså har vært i utlendighet med andre drakter på, har vi spilt treningskamp mot Fulham borte. Ett mål blei skåra i kampen og den sto Varane for. Det ga oss ikke tre nye poeng men seier er seier og økt sjøltillit!
På en tippekupong er dette helgardering. Ser at Norsk Tipping derimot holder dragene som snaue favoritter. Men vi er klart styrka fra midtbanen og framover og har like gode muligheter for poeng som Wrexham.
Om vi har foten på gasspedalen fra start er vi dragetemmere!
Off we run, Rangers!
