Laget mot Doncaster var ikke spesielt overraskende, men de fleste hadde trodd at Charlie Austin ikke ville være tilgjengelig. Det var han (heldigvis...) og begynte som ensom ulv på topp.
Mitbanen bestod av Barton,Kranjcar og Benayoun sentralt og Hoilett/O'Neil på kantene. Forsvaret var det samme som sist gang med Green i mål. Assou-Ekotto og Simpson som sidebacker og Onuoha/Dunne som midtstopperpar.
Så lovende ut, endte katastrofalt
Den første omgangen så lovende ut. QPR produserte noen halvfarligheter og hadde brukbart driv i spillet. Austin kom til en heading allerede etter tre minutter.
Den største sjansen til hjemmelaget kom etter 12 minutter da fint forspill, startet av en livlig Hoilett, endte med at Kranjcar sto mutters alene på sekstenmeteren med ballen i beina. Avslutningen strøk den høyre stolperoten til Doncaster-målvakten.
I forspillet til sjansen ble Hoilett skadet (strekk?), og måtte forlate banen rett etterpå. Phillips kom inn.
Derfra og ut var omgangen rene sorgen. Doncaster kjempet seg gradvis til mer av banespillet og våre spillere begynte å tape det som var av dueller. Vi fikk en forsmak på problemene da en Doncaster-spiller danset seg enkelt forbi et par blåhvite etter 27 minutter og fikk avsluttet fra 13 meter. Avslutningen endte såvidt utenfor Green sin venstre stang.
Etter 42 minutter kommer de til en ny, og enda større, mulighet på vår venstre side. Nesten alene med keeper så ender avslutningen denne gangn på utsiden av den høyre stolpen til Green.
Vi hadde fått nok advarsler, og når Yossi Benayoun tar med seg ballen på tvers og mister den på klønete vis midt på banen, så var det duket for en klassisk kontring og kveldens første scoring. Det verste å se som supporter er at Benayoun stopper opp med hendene i været og ønsker seg frispark mens Doncaster kjører i gang kontringen. Det var en gammel kjenning i Macheda som "stjal" ballen og serverte til Robinson som scoret sikkert.
Johnson for Benayoun
Harry måtte gjøre noe i pausen. Han byttet inn Andy Johnson for Yossi Benayoun.
Det skulle vise seg å være lurt. Det ble mer trykk offensivt umiddelbart med Johnson på banen. Likevel skulle det ta 10 minutter ut i omgangen før utligningen satt, og man fikk plenty av hjelp fra bortelaget.
Assou-Ekotto kom til et bra innlegg, men på den bakre stolpen var det kun Cotterill fra bortelaget som sto. Han mislyktes stort i klareringen på femmeteren, og etter noe klabb og babb så pirket Phillips inn 1-1.
Trykket på for seier
Etter scoringen så var det nesten bare QPR. Spissparet Austin/Johnson så farlige ut og fikk egentlig tilstrekkelig med hjelp/innlegg fra lagkameratene, men scoringen(e) uteble. To minutter på overtid, da alle trodde at Doncaster skulle få med seg noe fra Loftus Road, stiger Charlie Austin majestetisk til værs og header ballen i mål etter innlegg fra Danny Simpson. For en deilig måte å gjøre det på!
Seieren var fortjent nok etter den gode andreomgangen, men skal vi ha håp om å rykke opp så må ting skjerpes betydelig fremover. Doncaster hjemme skal være tre poeng og det er noe bekymringsfullt at det er mer flaks enn dyktighet som gjør at vi klarer nettopp det. Pasningsspillet vårt er rett og slett pinlig til tider.
Nok om det. Vi gleder oss over tre poeng og at noen av de andre topplagene ga bort poeng (Derby, N'ham Forest)
Etter en dårlig jul så er vi fremdeles i en veldig god posisjon. En styrke i seg selv egentlig og bredden vi har i troppen vi gjøre seg gjeldende i de knallharde kommende månedene.
QPR: Green, Simpson, Onuoha, Dunne, Assou-Ekotto, Barton, Kranjcar(ut 84), Hoilett (ut 12), O’Neil, Benayoun (ut 45), Austin
Benken: Murphy; Traore (Inn 84), Hill, Phillips(Inn 12), Johnson (Inn 45), Carroll, Henry
Mål: 0-1 Robinson (43), 1-1 Phillips (55), 2-1 Austin (90++)
Gule kort: O'Neil (13), Johnson (90) (vi noterer at Joey Barton går av banen uten kort!)
Tilskuere: 15 807
Dommer: Graham Scott
