Av FRODE REKVE

En sesong som i realiteten var over da Nicolas Madsen gikk av med skade mot Southampton i februar. Selv de største av de største optimistene måtte gi slipp på play-off halmstået den kvelden. Så var den kanskje ikke over likevel. Vi så plutselig ut som et lag på full fart ned i League One, før vi etter hvert fikk snudd skuta på rett kjøl igjen.

Vi har vært i en reell nedrykksstrid i to av de siste tre sesongene. Selv om vi klager over en kjedelig avslutning på sesongen, og kun «æren» igjen å spille for, så har supporterhjertet det bedre helsemessig om dagen.
Tapet mot et opprykksjagende Millwall var som ventet, men innsatsen første 45 var skammelig dårlig. Når vi i kveld tok imot Swansea, som også var «på beachen», var det lov å stille krav til en bedre prestasjon. 

Steve Cook
Steve Cook startet sin 100, og siste kamp for QPR. Av de 100 er det sannelig ikke mange vi kan sette fingeren på. Cookie gjorde en meget god figur i QPR-drakt, og det er hyggelig å lese at han gjerne blir med oss videre i trenerteamet til U-21.
At det var hans siste kamp, er også et tegn på at en del av våre yngre skal få sjansen i sesongens 3 siste. Kealey Adamson fra down-under fikk sjansen på høyrebacken, hans første start for seniorlaget. Så forventer man gjerne at stortalentet Tylon Smith får bra med minutter de neste kampene.

Først og fremst på grunn av mangelen på bedre alternativ, men også den betente skadesituasjon, har det blitt fryktelig mange minutter(3400) på Richard Kone denne sesongen. Nå får han endelig en pust i bakken. Burrell og Kolli startet sammen for første gang.

Kun noen skarve prispenger og litt ære sto på still. Da kunne vi vel håpe på et 2. lag med senka skuldre som bød opp til dans? Vel, Steve Cook og lånesoldat Norrington-Davies var i hvert fall i det gavmilde hjørnet før det var spilt to minutter. Vi kaller det for dårlig kommunikasjon.

0-1
Ronald Pereira takket og bukket, og sendte waliserene opp i ledelsen.
Man kunne vel forvente noen mishagsytringer fra South Africa Road, men der var det nesten tomt. T-bane streiken i London skal muligens ha sin del av skylden. 

10 minutter, og vi hadde skapt så lite at en Swansea forsvarer fant ut han måtte gi oss en fair sjanse. Burrell satte opp Kolli, men avslutningen gikk utenfor målet til Vigouroux.

Swansea har i en årrekke vært gode på ballbesittelse, de kan trille ball. Det har passet oss dårlig. Vi kan etter hvert føre waliserene på bogey team lista, uten seier i serien på Loftus Road siden 2019. Hjemmelaget ble løpende mye mellom de første 25. Lite å skrive hjem om, for å si de på den måten.

Nuvel
Vigouroux måtte plutselig i aksjon. Isaac Hayden fikk både tid og rom, fyrte av et brukbart skudd fra 25 meter. Returen burde kanskje Burrell vært mer hissig på, men det endte opp med at han og Poku gikk i veien for hverandre.
Sistnevnte satte seg ned sekunder senere, og haltet av banen for endte gang denne sesongen. Blytungt og nitrist. Man blir bare oppgitt.

Paul Smyth, som ble byttet ut til pause sist, kom inn. Skulle han tenne laget?
I det gavmilde hjørnet i kveld noterer vi en halvsjanse på Kieran Morgans håpløse skuddforsøk etter 32 minutt. Forarbeidet av Kolli var ganske pent.

38 minutter og Swansea, som knapt hadde vært i angrep etter ledermålet, prøvde seg med 2 vådeskudd i løpet av 20 sekunder. Keeper Walsh evner ikke holde noen av de. Kunne fort stått 0-2 til pause. Vi har sett det før, og ingen ble nok sjokkerte over at det var et halvsovende hjemmelag som kom på banen i 2.omgang. Swansea på framfot, og mye mer sultne.

Smyth
Tok 5-6 minutter før vi skjønte at omgangen var i gang, da vartet vi i tillegg opp med et brukbart angrep som førte til at Smyth ble felt i god posisjon. Harvey Vale var ikke langt unna med frisparkforsøket. Vanskelig å finne noe positivt utpå der i det vi nærmet oss timen spilt. At Morgan fortsatt var på banen var smått utrolig. Han var direkte svak.

Så hadde du resten, som ikke var stort bedre. Morgan har i hvert fall viljen, om ikke evnene. Det eneste våpenet vi så ut til å ha i arsenalet var lange baller i mot Burrell.
4 bytter i pausen sist. 4 bytter etter 60 i kveld. Steve Cook fikk stående applaus, av de som hadde møtt opp. Morgan, med gult, skulle få 90. Hjelpes meg.

Med Madsen inne fikk vi i det minste ballen ned på bakken. Faren for kink i nakken var over inntil videre. 
70 minutt passert, og man kunne glede seg over at det var kun 20 minutt igjen. Swansea med et par skuddforsøk, som Walsh ga retur på.

Syltynne greier
Kun et lag på banen nå. Om mulig ble vi enda svakere etter byttene. Madsen med redning på strek. Helt Hawaii utpå Loftus Road. Om Stephan bruker disse kampene til å få noen svar, har han sannelig fått et par.
Innbytter Tylon Smith laget et frispark som ble dømt straffe på. Nå hadde også dommerstanden tatt ferie. Vipotnik scoret sikkert, takk og farvel. For en farse.

Tar oss tid til å nevne Vale’s gode skuddforsøk etter 83 min. På det påfølgende hjørnesparket scoret nesten Madsen via en Swansea rygg.
Chair flikket Smyth igjennom, avslutningen himmelhøyt over. Morgan med et godt innlegg, Kone og Smyth gikk i veien for hverandre. Vi prøvde i hvert fall på noe. Little too late. Eller? 

Nydelig gjennombruddspasning fra Edwards. Smyth alene gjennom på blank, skyter i stolpen via keeper. Norrington-Davies ekspederer returen i mål. 1-2. 4 minutter med overtid fløy avgårde og dommeren blåste av.
Swansea gikk fra 15 til 10. Så tett er det. Betyr ikke all verden i det store bildet. Men vi søler bort en potensiell respektabel tabellplassering på slutten av sesongen. Surrer oss nok ned på en 16.plass, like foran Stoke, til slutt. Traurig

Hvordan ser så veien videre ut?

Evig middelhavsfarer
QPRs gjennomsnittlige tabellplassering de siste 10 sesongene er 15.plass. Hva skal til for at vi kan ta steget opp blant topp 10, aller helst topp 6? Eller skal vi for evig være en middelhavsfarer i Championship?

Kontinuitet er første pri. Julien Stephan må få arbeidsro. Vi har en bra sentrallinje, hvis vi ser bort i fra keeperplassen. At vi har fremstått totalt blottet for kreativitet på midten i Madsens fravær, bør også få noen lamper på kontoret til Christian Nourry til å blinke. Det er ganske opplagt hvilke posisjoner vi bør forsterke. Samtidig må vi få flere mål fra midtbanen/vingene våre. Kone er god som oppspillspunkt, men er han typen som scorer 15+? Vi må ha flere som bidrar.

Utfordrende fremtid
Ilias Chair fyller 29 i oktober, så nå er det på tide han ikke bare er et talent lenger. 3 mål på 2 år, og det kan ikke bare skyldes på skader. På tide å få av noen gladkiloer og se ut som en fotballspiller igjen. Saito, Vale, Dembele, Poku, Smyth, Kolli – det er nok av fine tendenser – men et stabilt sluttprodukt mangler. Her må vår franske venn få ut potensialet i minst to av de.

Harvey Vale står fremst i køen etter veldig fin progresjon denne sesongen.
Vi er fortsatt en økonomisk lettvekter i Championship, og må treffe bra på våre datadrevne beslutningstakinger på overgangsmarkedet.
Kommer tilbake i august, med sikkert overdrevent høy optimisme. Skal i det minste ta en øl med Phil Parkes i oktober.

Onwards and upwards!