En god sommer!

Av DAG HÅKON HELLEVIK

Skal vi tro ryktene ligger dessuten et bud på en av våre etablerte profiler på Christian Nourrys skrivebord. 
 
Fra og med i dag er fokus satt på første runde i EFL-cupen, et oppgjør som i år er flyttet til uka før seriestart. Det er et grep vi skal ønske velkommen! Det skaper litt mer oppmerksomhet rundt en turnering med en falmende status, og det gjør managerens valg av startoppstillingen til førsterundekampen mot Millwall mer interessant. Vi har de siste dagene sett folk som Leon Scarlett, Isak Alemayehu, Phil Sanyaolu og Jaylan Pearman legge inn svært gode søknader om plass i den troppen!

Foto: QPRFC 

Det nærmeste vi hittil har kommet et førstelag var i sesongens Loftus-premiere 25. juli, mot Fiorentina fra Serie A. Da fikk vi bekreftet antakelsen om at Pierce Charles skal være førstevalget i mål, og vi fikk se en forsvarsfirer bestående av Mbengue, Dunne, Edwards og Kemper. Vi fikk se skadefrie utgaver av Chair, Burrell og Poku, og vi håper at Richard Koné er klar til seriestart selv om han ble tatt av banen etter bare 7 minutter. Ivorianeren var da også på banen igjen mot Wimbledon uka etter, og da overlevde han ifølge ryktene hele 72 minutter!
 
På den banen var imidlertid ikke Niko Madsen, dansken som vant alle våre interne kåringer da 2025/26-sesongen ble avsluttet i mai. Også han hinket av banen ganske tidlig i oppgjøret mot italienerne. Salget av Sam Field til Norwich samt den mildt sagt ujevne formkurven til Jon Varane bare bekrefter at vi trenger å signere noen alternativer på sentral midtbane før vinduet stenger. Det er imidlertid lenge til, det skjer ikke før ved midnatt 1. september. Vi trenger en oppegående Niko Madsen lenge før den tid!
 
I tillegg er det et åpent spørsmål om vi noen gang kommer til å få se Justin Obikwu i aksjon. Han ble igjen skadd, denne gang i Østerrike, omtrent før han hadde rukket å knyte skolissene. Vi som er så gamle at vi husker fadesen Richard Ord bare grøsser ved tanken!
 

To andre spørsmålstegn vi kan sette er ved navnene til Esquerdinha og Rayan Kolli. Den unge brasilianske venstrebacken startet sommeren på U21-laget, og han var så svak på A-laget i fjor at vi sant å si synes at det er der han hører hjemme. I sommerens siste oppvarmingskamp var han imidlertid plutselig tilbake i startoppstillingen. 

Det var imidlertid ikke Rayan Kolli, som dermed har tilbrakt hele sommeren i akademitroppen. Det er en utvikling vi ikke liker. 21-åringen har vært omgitt av en sky av rykter om krangel og ufred nærmest siden han slo igjennom, og nå begynner vi snart å tro at noen av dem medfører riktighet.

Viktige deler av QPRs ungdomspolitikk går ut på å plukke opp de unge og ubrukte som ingen har hørt om, eller de som er blitt vraket andre steder. Går vi langt tilbake i tid fikk vi både Ian Gillard og Rodney Marsh på den måten, og fra vår nyere historie kan vi legge til Ebere Eze og Kieran Morgan. To med den samme type bakgrunn som derimot ikke klarte å bli stjerner i W12 var Elijah Dixon-Bonner og Hevertton Santos. Begge forsvant derfor ut dørene på Heston de siste dagene av juli. 

Foto: QPRFC 

Dixon-Bonner ble hentet i 2022 etter en ungdomstid i Liverpool, og brasilianske Santos i 2024 etter lovende seniorspill i Portugal. Ingen av dem klarte imidlertid å ta Championship-nivået. Begge er nå 25 år gamle, og tiden er derfor inne til å forsøke å finne fotfeste litt lavere på stigen. For Santos del blir neste stasjon Bulgaria, nærmere bestemt toppserieklubben Levski Sofia. Dixon-Bonner har tilbrakt helgen som fri agent, vi tipper vi får se ham til høsten et sted i skjæringspunktet mellom League Two og National League.

Ronnie Edwards
Mer interessant er imidlertid hva som skjer med Ronnie Edwards. 23-åringen ble vraket i Southampton til tross for et glimrende låneopphold i QPR, og fant igjen formen da han returnerte til W12 sist januar. Etter bare 17 kamper i Hoops forteller ryktene at Burnley er villig til å betale 15 millioner pund for ham, mer enn det tredoble av hva markedsprisen var for mindre enn 8 måneder siden.
 
Ronnie ble innkjøpt for å styrke en forsvarsrekke som blødde baklengsmål, og vi fikk enda mer tro på bedre tider da QPR i sommer investerte i ytterligere en forsvarer og hele to målvakter. Hvis det er noe som gir mening, så er det å styrke det forsvaret som i 25/26 var klubbens aller svakeste lagdel! 
 
Gir det da mening å selge en av de beste i den nye rekka bare 6 måneder etter at vi fikk ham i hus? Svaret er ja på det også.
 
Vi kjøpte Ronnie for 4-5 millioner pund. Selger vi ham for 15 sitter vi igjen med rundt regnet åtte millioner, for vi antar at Soton har en videresalgsklausul av standard kaliber, i området 20 prosent. Åtte millioner er en massiv kapitalinnsprøytning i en klubb som trenger å selge for 4-6 millioner i året for å holde seg innenfor ligaens FFP-reglement. Sånn er det bare. Sist sommer fikk vi masse gratis penger for Ebere Eze og Charlie Kelman uten at vi svekket vårt eget lag en tøddel! Eze gikk fra Palace til Arsenal, mens Kelman gikk til Charlton etter et utlån i Leyton Orient. 
 
Heretter må vi imidlertid selge spillere fra vår egen startoppstilling. Det gjør vondt selvsagt, men klarer ledelsen å skaffe erstatninger for en billigere penger er det en måte å holde klubben flytende på. Og tross alt, akkurat det er faktisk det aller viktigste! Og hvem vet, kanskje har vi en erstatning i hus allerede når Tariq Lamptey blir frisk en gang utpå høsten? 
 
Uansett trenger vi imidlertid flere forsterkninger i løpet av august, og en netto inntekt på 8 (eller forhåpentligvis mer) for Ronnie Edwards vil gjøre sommerens gjenstående rekrutteringsjobb mye lettere. Vi kan godt ergre oss i en dag eler tre hvis han forsvinner, men vi skal ikke grave oss ned i desperasjon.

Foto: QPRFC
 
Skal vi dømme etter sommerens siste tre treningskamper (og det skal vi ikke) så kan vi jo fortelle oss selv at vi i det minste klarer å score bra med mål! Bromley for eksempel, slo nylig sin nære nabo Crystal Palace 3-0, men det var med et bedre lag enn hva de mønstret mot oss. Julian Stephan er ikke den eneste manageren som slipper til de unge og uprøvde i sesongoppkjøringen. Wimbledon var en bedre motstander, men vi skal slå en League One-klubb selv med en del rekrutter på banen. Og det gjorde vi!
 
Og apropos de unge og uprøvde: De to kampene på to dager i overgangen juli/august bar selvsagt preg av at alle de førstelagsaktuelle skulle få en gjennomkjøring hver, så vi stilte med to helt forskjellige ellevere fra start. Blant de unge innbytterne var det imidlertid flere som fikk noen minutter begge dagene. Av de som fortsatt ikke er etablerte navn nevner vi i fleng Timo Akindileni, Jaiden Putman, Jaylan Pearman, Leon Scarlett og Phil Sanyaolu, som alle fikk spilletid. De to sistnevnte leverte dessuten hver sin scoring!
 
 
 
Lørdag 25. juli
Loftus Road
QPR – Fiorentina 3-2 (Madsen, Kemper, Smyth)
Charles (Ward 46), Mbengue (Santos 62), Dunne (Morrison 62), Edwards (Clarke-Salter 62), Kemper (Larkeche 62), Madsen (Varane 36), Vale (Morgan 62), Chair (Alemayehu 62), Smyth (Bennie 62), Burrell (Poku 62), Kone (Lloyd 7).
 
 
Fredag 31.juli
Bromley – QPR 0-7 (Lloyd 3, Alemayehu, Chair, Smyth, Sanyaolu)
Charles, Adamson (Putman, 87), Dunne, Clarke-Salter, Kemper (Larkeche 80), Alemayehu, Morgan, Sanyaolu (Scarlett 70), Smyth (Sutton 80), Chair (Pearman 70), Lloyd.
 
 
Lørdag 1. august 
AFC Wimbledon – QPR 2-3 (Saito, Scarlett, Pearman)
Ward, Mbengue, Morrison, Edwards, Esquerdinha (Larkeche 60), Varane (Akindileni 72), Vale, Saito (Pearman 33), Poku (Scarlett 60), Burrell, Kone (Sutton 72).