Av Frode Næss
«Passion for football – Compassion for others»….. smak på utsagnet og la gjerne betydningen fylle sansene dine og følelsene dine for alt hva det er verdt, - og dersom du innser at dette er noe som også treffer deg, ja da skal du fortsette å lese det du her har påbegynt.
Det er torsdag morgen 22 mai i Hammersmith London, og de aller aller fleste med engasjement for QPR er i disse tider selvsagt kun opptatt av en ting: Nemlig forspill og oppladning til den særdeles betydningsfulle kampen mot Derby på Wembley på lørdag.
I går kveld, midt oppe i PlayOff-forberedelsene, ble det avholdt to litt spesielle fotballkamper på Loftus Road. Målrike oppgjør, spekket med ekstremt gøyale og publikumsvennlige detaljer av så vel rent fotballfaglig og ikke-fotballfaglig art, og selvsagt utallige strekkskader etter hvert som den fysiologiske virkeligheten ble sterkere enn håp, ønsker og intensjon blant de fleste spillerne.
Bredt glis på Frode Næss ytterst til høyre i første rekke. Synes det er helt greit at Richard Langley og Wayne Fereday står bak og passer på. Andy Sintons sønn finner dere ytterst til venstre i første rekke.
Formålet
Vi snakker om Football Aid, en organisasjon som bl.a. ved å arrangere internkamper mellom supportere skaffer til veie midler til ulike formål. I starten for tolv år siden var midlene øremerket forskning for å finne medisin/kur for en spesiell Diabetesvariant, men nå er statuttene endret slik at man kan gi støtte til en rekke veldedige formål. Den enkelte klubb kan også være med på å bestemme hvilke tiltak som skal gis støtte, og dette gjør jo at klubbene får en enda sterkere følelse av engasjement og påvirkningskraft. Det er for øvrig ikke småtteri som er samlet inn gjennom arrangementene: Etter kampen i går fikk vi vite at man nå har passert £ 2 million-grensen.
Men hva er det så i pakken for deg? Og i dette tilfellet, - for meg?
Gaven
Jeg fylte 60 år i mars (egentlig snart klar for en fulltidskontrakt med QPR) og min sønn sørget altså via en påmelding hos Football Aid for at pappa skulle dra til Loftus Road en gang rett etter sesongslutt og «spille» for favorittlaget sitt! Jeg skal ikke utbrodere dette at jeg sparket min siste fotball en gang på 80-tallet, men det å komme inn i hjemmegarderoben, ta ned den blåhvite drakten med navnet mitt på ryggen, skifte om, og så noe senere rusle ut på Loftusgresset og leke, ja det er ikke det verste jeg har gjort.
La meg bare si følgende til den av dere som er i sånn nogenlunde form (i motsetning til meg selv): Vil dere ha en uforglemmelig QPR-dag, ja da gjør dere dette. Jeg var jo mye mer på stolsetet til Harry enn ute på banen (effektiv spilletid ca 09:30 i begynnelsen av omgang 2), og da kunne jeg slå av en prat med både Richard Langley og Wayne Fereday som var de to «ordentlige» spillerne på vårt lag.
Sinton god og Brevett med karrierens vakreste
En litt kuriøs og morsom sak var dessuten at Andy Sinton spilte på det andre laget, og han var etter min mening mange hakk bedre nå han var mot slutten av karrieren sin for 15 år siden. Jeg fikk en kommentar til dette av hans sønn (ref lagbildet), men den egner seg ikke på trykk i et såpass seriøst medium som qpr.no. Dessuten spilte også Rufus Brevett på det andre laget, og han presterte å score sitt vakreste QPR-mål nettopp denne kvelden…….. vi fleipet selvsagt med at det også var det første og siste.
Min kone og sønn overvar kampen, og de var fulle av lovord om hvor godt tatt vare på de ble. Selvsagt satt de i kongeområdet der vi vanligvis finner Tony og hans kumpaner, og etter kampen ble de geleidet inn i storstua W12. Samling med alle spillerne, - kampen vist live på skjermen ved baren, - og salg av lagbilder og bilder av akkurat deg i en masse kampsituasjoner.
Representantene for Football Aid ga tydelig til kjenne at QPR hadde gjennomført et mønsterarrangement, og jeg er både stolt og glad over å ha vært med på denne kvelden.
PS! Send gjerne kommentar eller direkte spørsmål til frode1954@hotmail.com
Andy Sinton ser fram til å møte en norsk midtstopper som sist gang var på fotballtrening i 1989 (vi kan dessverre vanskelig gi full kreditt for det fåfengte forsøket på å sykle seg i toppform to uker før kampstart)
Jeg bare elsker Loftus Road, også på en dag som denne en onsdag i mai!
