Av STEINAR SÆTHER
Å komme tilbake fra 0-2 til 2-2 i Hull er ganske bra, og veldig mye bedre enn å slippe inn tapsmålet langt på overtid hjemme mot Rotherham! Marginer i form av stolpe inn, stolpe ut, redning på strek og så videre, er gammelt nytt i fotball. Marginene var med oss i Hull, samtidig som vi over to omgang gjorde en anstendig kamp. Uavgjort til slutt var fortjent.
Nå kommer Phil Parkinson og hans Bolton-mannskap til Loftus Road med henblikk på å tyne de siste poengene ut av heller fæl sesong. 8 kamper gjenstår og det er nå 9 poeng opp til sikker plass, da er målforskjellen inkludert. Bare Ipswich kaver under dem på tabellen.
Tallene totalt 7-8-23 og 26-63, ute hiet har de vært svake med 3-4-12 og 14-35. Vi er 15 poeng bedre og har eierskap til 17. plassen - som er identisk med plassen jeg før sesongstart tippa vi vil ende på. Ergo er vi ikke guds gave til poengrik gladfotball vi heller.
De som har mest tillit og har unngått langvarige skader er målvakta Alnwick - som nå er skadet han med, Olkowski, Beevers, Lowe, Noone, Buckley og Magennis. Noen storskårer fins ikke i troppen, Nevnte Magennis er skarpest med sine 4 mål.
Flere Bolton-spillere har vondt ulike steder på kroppen. Alnwick er som nevnt ute, andre er Lowe og Wildschut. Murphy og Hobbs ser også tvilsomme ut fredag kveld. Vi er nå fulltallig, joho! Cameron og Rangel kan velges nå, og jeg ser for meg at særlig Cameron må spille. Før skaden kom var han essensiell i det defensive arbeidet og antall mål i mot oss var ytterst behagelig. So bring on the Yankee!
Vi har en fordelaktig statistikk mot Bolton, 5-2-0 på de siste 7 kampene. Men samtidig er aktørene på Loftus Road de to lagene i championship som har sanka færrest poeng etter nyttår. Vi har sanka 6 poeng, Bolton 7.
Vi må forvente at vi styrer dette showet. Av den grunn skal vi være favoritter. Skal vi si 2-0 til oss? Vi trenger å sparke i gang resten av sesongen!
