Av DAG HÅKON HELLEVIK

Walsh og Nardi var – statistisk – den svakeste keeperduoen i hele vår divisjon i 2025/26. Hamer var best, men spilte minst. Pierce Charles, som på de samme statistikkene gjorde det svært godt i Sheffield Wednesday og dessuten spiller fast for Nord Irland, har spilt to QPR-kamper så langt. Han har reddet to straffespark, han har bidratt til et cuptap og en ligaseier, men han har også levert to gigatabber som ville fått oss til å korsfeste stakkars Joe Walsh dersom det var han som hadde brukt sesongens to første kamper til å gjøre noe lignende.

.

Foto: QPR FC
 
I ligacupen for en uke siden gikk Charles opp for å fange et innlegg med nevene. Han holdt ballen i et kvart sekund før han slapp den rett ned på tåa til en angriper inne på streken. Ledelse Millwall. Tabben ble avgjørende for at kampen til slutt gikk til straffespark og endte med tap.
 
I serieåpningen mot Portsmouth presterte han noe enda verre. I andre omgang, mens vi ledet 3-1, står han i eget felt med ballen i beina og en angriper foran seg. Han spiller forbi første angriper og rett i beina på neste. Pompeys Abu Kamara rekker ikke å forstå hvor heldig han har vært. Han skyter fra 20 meter, helt upresset, til tross for at han har god tid til å gjøre mer ut av situasjonen. Charles redder skuddet, og dermed også sitt eget skinn fra å bli offentlig flådd.
 
Fotballfans er ofte rare når vi vurderer egne spillere. Vi forsøker å se på prestasjonene, men vi blir veldig ofte blendet av resultatet. Blir vi presset tilbake av motstanderne og klarer 0-0, snakker alle om hvor gode vi er til å forsvare oss. Blir vi presset like mye tilbake og taper 0-1, snakker alle om hvor dårlige vi er til å angripe.
Blir vårt straffespark reddet handler alt om hvor dårlig straffen var.  Hvis en like dårlig straffe går inn fordi keeper velger feil hjørne, er det ingen som snakker om hvor godt eller dårlig skuddet var. Gu’bedre hvor mange dårlige straffer vi har sett gå i mål ute at dette har vært tema i det hele tatt.
 
Etter lørdagens kamp var alle positive til Pierce Charles. Han er god med beina, det er jo hans fremste styrke har vi forstått, og med unntak av kanonen fra 30 meter reddet han det som kom. Det som kom var egentlig ikke så mye, men vi merket oss en veldig viktig redning like før slutt. Det var et skudd fra kort hold som han fikk rett i kroppen. Flaks har alltid vært et undervurdert element i fotball!
-Fyren er jo egentlig ikke en målvakt, men en midtbanespiller med hansker, bemerket vår sidekvinne Julie på tribunen i Portsmouth. Det var etter et av forsvarets mange pasningsserier med Charles i sentrum, noen minutter før han gjorde fadesen sin. 

.

Foto: QPR FC

Hun har jo nesten rett. Skrell vekk de to fadesesekundene, og alt annet han gjorde var riktig. Men; dersom dette hadde vært tabben som hadde ført til en Pompey-redusering med påfølgende utligning til 3-3 (eller det som verre var) da spørs det hvor villige vi hadde vært til å skrelle. Da hadde stakkaren blitt slaktet for åpen scene. Nå inneholder kommentarene på Facebook, i mediene og på QPR Norway egen Messenger-streng i stedet kommentarer om hvor god han var. For det var han jo, men bare i 99,9 prosent av tiden.
 
Vi ønsker selvfølgelig Charles lykke til videre, for hans egen del og ikke minst for vår egen. Vi får håpe tabbekvoten er brukt opp. Vi får håpe hans kolleger i forsvaret ikke begynner å bli nervøse på hans vegne, eller enda verre, at han blir det selv. For de to tabbene han har vist til nå er begge av den typen de fleste på QPR Norways Face-side mener at deres egne bestemødre hadde gjort bedre. 
 
Innerst inne tror vi jo fortsatt at han er en god keeper. Han har vært det før, så hvorfor skulle han ikke være det fremdeles? Han har jo for eksempel reddet to straffer, og det var ikke hans skyld at dette var to store prestasjoner til ingen nytte. Nå må han imidlertid begynne å bevise at han er god ikke bare i 99,9 prosent av tiden – men i samfulle ett hundre!