Av STIAN KARLSEN
I strålende sommervær ble sesongen 2015/16 sparket i gang, og selvsagt var nervene i helspenn. Alltid spennende med laguttaket til første kamp og Chris Ramsey kom ikke med noen store overraskelser, men mange debutanter var det likevel.
Robert Green er udiskutabelt førstevalg i mål etter at McCarthy forsvant til Premier League og Crystal Palace.
Backrekka inneholdt nye backer i Perch på høyre og Konchesky på venstre, mens stopperparet er godt kjent i Hill og lagets nye kaptein Onuoha. På midtbanen var det heller ingen store overraskelser. Luongo og Chery debuterte mens Mackie er tilbake etter to års fravær. Phillips og Henry fullendte midtbanen. En Henry som har slitt med skader i preseason ble altså foretrukket fremfor Faurlin og Gladwin (skadet?) denne gang. På topp er det bare en mann som gjelder. Charlie Austin. Godt å se ham i QPR-drakt, selv om det nok ikke er mange kampene før han forsvinner.
Livlig innledning
Det var lite som tydet på premierenerver hos noen av lagene på The Valley, da lagene gikk rett i strupen på hverandre. Her var det ingen ta-og-føle-på mentalitet. QPR kom ut som det beste laget og Charlie Austin viste allerede frem et par ganger allerede før halvspilt førsteomgang. Det lyktes ikke helt, men viste at helt gjennomrusten er han ikke.
Kashi prøvde seg på en volley som Charlton sin farligste sjanse i startfasen, men Green fanget ballen komfortabelt.
Ny mann viste seg frem
Senere i omgangen skulle nykomlingen Chery vise seg frem. Først på et frispark fra drøye 20 meter som han skrudde rett på utsiden av stolpen, så skudd fra omtrent samme distanse i åpent spill like etterpå. Kun en strålende redning av paven (Pope) i Charlton-buret nektet QPR og Chery ledelsen. Dermed gikk lagene til pause med 0-0. Det var det soleklart hjemmelaget som kunne være mest fornøyd med.
Gedigen nedtur
QPR startet også den andre omgangen best. Jamie Mackie satte fart på siden og fikk lagt glimrende til Matt Phillips, men avslutningen fikk Pope vippet over tverrliggeren. Dermed skjer det som ofte skjer, og ikke skal skje, nemlig at hjemmelaget scorer på sin første sjanse i den andre omgangen. Scoringen kommer etter en crosser hvor en Charlton-spiller hopper over og ballen havner i beina på Tony Watt. Watt, som kom inn i pausen, dro seg inn i feltet og satte ballen inn i sitt nærmeste hjørne bak en skuffet Robert Green. Pokker!
QPR fortsatte å trykke på etter "sjokket", truslene offensivt var det Chery (dødball) og Austin som stod for, men det ville seg liksom ikke helt denne ettermiddagen. Chery ble sammen med Karl Henry byttet ut etter 71 minutters spill. Inn kom Alejandro Faurlin og Jay Emmanuel-Thomas (JET fra nå av).
Ny scoring
Byttene skulle liksom være litt friskt blod og fart i bortelaget, men hva skjedde?
Rett etter at byttene var gjort så avsluttet Fox fra langt hold. Han fikk kjempetreff og scoringen var like vakker som den var ekkel. Fy og fæsj!
Dette begynte å ligne et aldri så lite mareritt. En av de fremste nedrykkskandidatene, som Charlton er/var, skulle man ikke tape for!!
Det kunne virke som at QPR innså nederlaget etter at 2-0 var et faktum. Charlton hadde mer selvtilllit og de tre poengene ble aldri truet etter scoringen. Det samme så Ramsey og risikerte ikke Austin de siste 10 minuttene av matchen. Da fikk tyskeren Sebastian Polter sin debut. To gule kort til Konchesky og Hill ble beholdningen for QPR, mens Charlton var nærmere 3-0 (Gudmundsson frispark i tverrliggeren) enn vi var en redusering.
Uff, dette var en stygg åpning. Her er det mye som må gjøres. Denne kampen ga flere spørsmål enn svar.
Ligacup neste, og historien om cuplaget QPR tilsier ingen opptur der heller.
Dagens QPR-mann?
Jamie Mackie.
Charlton-QPR 2-0 (0-0)
Mål: Watt (52), Fox (72)
QPR: Green, Perch, Hill, Onuoha, Konchesky, Chery (Faurlin 71), Mackie, Phillips, Henry (JET 71), Luongo, Austin (Polter 83)
