Av STEINAR SÆTHER
Det var en fantastisk god følelse å ende opp med 3 poeng mot Cardiff lørdag. Måten det skjedde på ga assosiasjoner tilbake til den legendariske seieren som blei feira samtidig, havne bakpå for så å snu kampen i 2. omgang. Men la oss ikke trekke denne sammenligningen for langt. At vi kom ut av bataljen lørdag med 3 poeng kom av Smithies` redninger, redning på streken og ineffektivitet blant blåfugla til Warnock. Når vi ikke blei straffa mer enn vi gjorde, ga det oss sjansen til å skåre 2 ganger - og alle hjemmehjerter gleda seg til langt utpå søndag ettermiddag!
I det siste har QPR begynt å prestere både spill og poeng i midtukekampene. Fint å ha i bakhodet når Barnsley stopper bussen utafor Loftus Road i kveld. Barnsley er på samme måte som Cardiff en guffen motstander, men normalt med enda større intensitet i spillet sitt. Så er det jo en grunn til at de ikke er bedre enn nr. 11, de både lykkes og mislykkes. Hjemme på Oakwell Ground har de basartallene 6-6-6, borte svinger det på annet vis, 8-2-7. 50 poeng er 7 flere enn oss. Det skåres oftere mål i Tykes sine kamper og det er egenproduserte mål som trekker opp. 14 mål mer enn oss forteller en del om våre egne problemer, særlig før i sesongen.
Midt i februar vant de rødkledte 3-1 borte over et Aston Villa som hater motstandere med intensivt spill og deretter må vi til midten av januar for å finne 1-0 over Rotherham, i en kamp som visstnok gikk over stokk og stein - men banen var bra! Forrige bortekamp, sist lørdag, endte 2-1 til Derby. Hjemme har de skalpene til både Fulham og Leeds i "nyere tid" samt et fullt fortjent tap for Wolves.
Manager Heckingbottom (artig navn!) har en nokså brei stall å plukke fra, men de nest beste holder sjelden nivået til de beste. Så om de presumptivt beste ikke har dagen... Utover sesongen har særlig èn mann utmerka seg hos meg, Marley Watkins. Han skårer jevnlig (7 mål) og han assisterer like ofte (ja, 7 der også). En kan snakke om både Bradshaw og Armstrong i front (kun 12 mål til sammen) men midtbanespilleren Watkins leder hos meg!
Noen ganger er statistikk en fryd å lese, som den vi har mot Tykes. Veit dere, vår statistikk hjemme mot Barnsley er enda bedre enn den Nottingham kan skryte av mot oss! 19-3-0 på de 22 siste kampene trumfer det aller meste, enestående tall. Som om vi er en stor klubb og møter et lag langt nedpå i knestående. Vi har endog, uansett bane, seira 6 av de 7 siste møtene. Tapet kom i det motsatte oppgjøret på Oakwell sist høst. En mulig liten advarsel..?
Heckingbottom bekymrer seg lite over skadesituasjonen ettersom han ikke har noen skader. Holloway har nok Cousins og LuaLua ute fortsatt. Hvor nær er Robinson? Jeg veit ikke, men han spilte b-kamp for litt sida og klarte samfulle 90 min.
Statistikk er èn ting, hvordan en angriper neste kamp er noe ganske annet. Ser at Holloway endrer førsteoppstillingen igjen, og jeg mener det er bra. Vi har flere spillere som kan gå rett inn på laget og gjøre en manns jobb like bra som han som spilte forrige kamp. Hvis vi har klart å få Cardiff-kampen ut av hodene til i kveld, skal dette gå bra. Men plutselig funker det meste for Tykes og da er vi ute og ror i sirkel. Som mot Cardiff: 2-1 eller 1-2, mynt eller kron?
