Av STIAN KARLSEN
Ny bortekamp, denne gang mot laget som har skilt seg ut som divisjonens beste denne sesongen. Det er nok av vanskelige kamper i denne ligaen, men dette er nok den aller tøffeste.
Tre endringer på Beale sitt mannskap siden lørdag. Det er nå vi får svaret på om bredden i stallen er god nok til å henge med på øvre halvdel. Balogun, Amos og Dozzell inn fra start. Clarke-Salter, Johansen og Iroegbunam alle på benken.
Det ble altså ingen norsk midtbaneduell mellom Sander Berge og Stefan Johansen. Berge var på banen, mens vår kaptein ble spart fra start og hadde overlatt kapteinsbindet til Ilias Chair for anledningen.
Den første omgangen endte målløst. Det var det QPR som kunne være mest fornøyd med. Ikke at Sheffield United var overlegne oss, men ballbesittelse og de største mulighetene var det hjemmelaget som stod for. Som for eksempel da Doyle klemte til på halvspretten fra langt hold etter 14 minutter og skuddet strøk centimeter utenfor det høyre krysset til Dieng.
Våre gutter var absolutt med på leken, men noe mer sporadisk og tilfeldig. QPR sin beste periode var halvveis i omgangen, og spesielt Chair skapte til dels stor hodebry for United-forsvaret. Det var likevel den defensive innsatsen som imponerte mest hos våre gutter. De ofret seg og sørget utallige ganger for at det som så ut til å bli farlig, ble avbrutt før det virkelig ble store målsjanser mot oss.
Sander Berge kom til en god skuddavslutning på innsiden av 16-meteren på overtid av omgangen, men skuddet ble blokkert ned uten at Dieng måtte i aksjon.
God moral og hardt arbeid gjorde at lagene gikk i garderoben på 0-0. Må sies å være et greit utgangspunkt når man spiller bortekamp mot serielederen det...og bedre skulle det bli.
Andre omgang er ikke mange minuttene gammel da Willock kombinerer med Laird på høyresiden og kommer skrått inn i boksen. Han avslutter fra 7 meter med dårlig vinkel og ballen går mellom beina på keeper Foderingham. QPR i føringen etter 51 minutter!!!
Dette var nesten Willock sin siste touch på ballen i dette oppgjøret, for et par minutter senere måtte han forlate banen med noe som så ut til å være en ganske heftig lårstrekk. Lyndon Dykes kom på banen.
Seny Dieng måtte ut i full strekk da lagene passerte timen spilt. Oliver Norwood testet skuddfoten fra 18 meter og plasserte den et godt stykke ut i Dieng sitt venstre hjørne. En herlig redning gjorde at det endte kun med corner. Det var nå en periode hvor kampen levde kraftig og QPR skulle få en eventyrlig mulighet rett etter dette.
Luke Amos vinner ballen inne i 16-meteren til Blades og setter opp Dykes helt fritt på skudd fra 10 meter. Foderingham redder det relativt svake skuddet med beina og gir retur. Roberts er først på denne og har en helt fri avslutning fra kort hold, men ballen stryker rett på utsiden av stolpen. Der burde, og skulle, det stått 0-2...
Perioden etter dette roer det seg litt ned. Sheffield gjør noen bytter, blant annet med McBurnie ut og klubblegenden Billy Sharp inn, uten at det får noen umiddelbar innvirkning på kampbildet. Roberts går ut og Clarke-Salter inn for QPR. Et defensivt bytte, men QPR faller ikke for fristelsen om å legge seg lavt for tidlig. De klarer å holde på ballen i perioder og skape et eget spill, samtidig som de holder god defensiv struktur.
Beale gjør et dobbelbytte etter 77 minutter da Adomah kommer inn for Chair, som har kjempet og gitt alt av krefter med kapteinsbindet på armen. I tillegg kommer Iroegbunam inn for Amos.
Sheffield United blir rådville og frustrerte mot slutten av matchen, og publikum på Bramall Lane er tydelig misfornøyd og forlater før det passeres 90 minutter. Et bedre kompliment til våre gutter kan man neppe gi, og etter 5 minutter med ekstra spilletid så er den strålende jobben fullført. Vi vinner borte mot serielederen og sørger for at avstanden opp til dem nå er på kun tre poeng!
Hallelujah!
U R´sss
Sheffield United-QPR 0-1 (0-0)
Mål: Willock (51)
