Av DAG HÅKON HELLEVIK
Først fikk vi null meget velfortjente poeng etter en kamp hvor det bare var veterankeeper Keiren Westwood som sto mellom oss og en real utklassing. Deretter fikk vi nyheten om at Mark Warburton selv ikke tror han kommer til å være i W12 til høsten. Det siste kom ikke i form av noen oppsigelse, Mark bare konstaterte i et intervju med West London Sport at dersom klubben hadde vært interessert i å forlenge kontrakten hans ville de antakelig ha startet prosessen for en god stund siden.
For å ta kampen først, så ble den avgjort på overtid i første omgang da Jacob Brown pirket ballen opp i nettaket fra kloss hold. Foranledningen var en situasjon etter en corner, et skudd Westwood måtte gi retur på og som forsvarerne hans ikke klarte å klarere.
Stoke hadde i det hele tatt skapt alt som var av sjanser i den første omgangen, inkludert den ene muligheten QPR fikk til å score. Den kom da en klønete Stoke-forsvarer fikk feiltreff like foran eget mål og «skjøt utenfor» under en pasningsøvelse i egen forsvarslinje. Ellers handlet det om Lewis Baker og Tommy Smith og Romaine Sawyers, og om skudd som enten gikk utenfor eller ble tatt av en travel Westwood. Scoringen kom som sagt også etter en av hans redninger, og deretter fortsatte det på samme måte i andre omgang. Først mot slutten av kampen fikk bortelaget noen muligheter, den største i form av en heading i stolpen fra George Thomas etter et innlegg fra Ilias Chair.
Etter kampen kunne Warburton gjøre lite annet enn å fortelle hvor dårlige vi hadde vært og hvor mye bedre vi egentlig kan – og det for ørtende gang denne vårsesongen. På sosiale medier har diskusjonen gått lenge. Skal Warbs få fortsette eller ikke? Skal han få beholde jobben etter to «midt-på-tabellen»-sesonger som rent matematisk er bedre enn noe annet vi har prestert siden 2014, eller skal han miste jobben fordi han så totalt har mistet grepet etter at laget kollapset i februar?
Nå ser det ut som om hierarkiet på KPFS har bestemt seg for hva de skal gjøre, gjennom enkelt og greit ikke å gjøre noe. Mark Warburton sier i videointervjuet at det eneste som teller for ham nå er å gjøre den beste jobben han kan i de to kampene som gjenstår. Han lover å gjøre nettopp det, og han lover å aldri snakke nedsettende om klubben, om sjefene sine eller enkeltspillere, men han klarer ikke å skjule at han er skuffet. Det skinner igjennom i ordvalg, toneleie og i de små pausene som kommer når han velger sine formuleringer.
Vi var så nær en strålende sesongslutt i topp seks. Vi var nesten klare for en opprykksturnering hvor alle vet at alt kan skje, men så gikk alt galt. Noe skyldes skader, men det må ha skyldtes noe mer! Kanskje får vi en dag vite hva dette «noe» egentlig var, men før vi kommer så langt må vi bare sette oss ned og forsøke å svelge skuffelsen.
Stoke – QPR 1-0 (1-0)
QPR: Westwood, Sanderson, Dunne, Barbet, McCallum, Field, Amos (Adomah 57), Dozzell, Thomas (Gray 70), Chair, Dykes (Austin 57)
Gult: Dunne
Vi gir bestemannspremien til Keiren Westwood. Han kommer aldri til å havne på topp ti over Rangers beste keepere gjennom tidene, men sine svakheter til tross gjorde han jobben sin denne dagen. Han sto, nokså alene, mellom QPR og et kampresultat som ville vært mye mer dekkende enn bare 0-1.
