Av STIAN KARLSEN
QPR hadde nok fortjent bedre, men det gjelder å være tilstede i alle kampens faser. Det var man ikke denne kalde fredagskvelden i London.
Laguttaket til Mark Warburton bar bud om at han hadde et klart sterktønske om å komme videre til neste runde.
Joe Lumley var tilbake i mål, med backfireren Manning, Masterson, Leistner og Kane foran seg. Dom Ball skulle sammen med Ilias Chair balansere midtbanen, mens nykommer Jack Clarke bekledde vingrollen på ene siden og Pugh tok plass på motsatt side. I midten hadde Eze en friere rolle bak en ensom Jordan Hugill på topp.
Et ganske forventet lag, med en sterk benk som mønstret Wells, Osayi-Samuel, Cameron, Hall, Amos, Shodipo og tredjekeeper Dillon Barnes.
Døv start
Det tok en stund før det skjedde noe av betydning i W12 denne kvelden. Jevnspilt innledning hvor Sheffield Wednesday virket hakket mer ivrig i siste tredjedel av banen. De skapte et par halvfarligheter føste halvdel av omgangen, uten at det truet Lumley nevneverdig.
Gradvis kom QPR noe høyere i banen og begynte å være i nærheten av å skape målsjanser. Problemet var at vi aldri klarte å utfordre et solid Wednesday når de var organisert, og at kontringene lot vente på seg.
Må ikke sovne på vakt!
Wednesday vinner et innkast høyt i banen. Dom Ball ser faren, roper og gestikulerer noe aldeles til ingen nytte. QPR forsvaret sover og innkastet blir tatt hurtig, noe som gjør at Fox kommer alene med Lumley fra skrått hold.
Han avslutter med venstrebeinet fra 10 meter, Lumley løfter venstrebeinet fra bakken og ballen går via beinet hans og triller inn i mål.
La oss kalle det en kombinert forsvars og keepertabbe. Forsvaret gjør en håpløs jobb og er ikke tilstede, mens Lumley gjør en middels minus-jobb når han ikke klarer å parere skuddet til Fox. En skikkelig drittgoal på et verst tenkelig tidspunkt rett før hvilen.
1 omgang endte 0-1, i det som kan kalles en lite inspirerende forestilling.
Tilsynelatende ingen bedring
Begynnelsen av den andre omgangen var mye av de samme som den første. Forskjellen var at Sheffield Wednesday virket mest interessert i å forsvare ledelsen. QPR dominerte banespillet, men var ikke i stand til å bryte ned forsvaret og skape muligheter.
Det var for lite tempo og våre vinger klarte aldri utfordre backene til Wednesday. Alt ble «klemt» inn sentralt. Eze og Chair forsøkte på de «umulige», men det ble forutsigbart og Wednesday snørte igjen sekken gang på gang.
Bright endret kampbildet
Etter 65 minutter tok Bright Osayi-Samuel på seg drakten og entret banen for Jack Clarke. Det må nevnes at Clarke skuffet ganske så betraktelig i sin første kamp fra start.
Det skulle vise seg at Osayi-Samuel skulle få stor innvirkning på det videre kampforløpet. Der QPR tidligere hadde «stampet» mot det som tilsynelatende så ut til å være en solid forsvarsmur, så gikk Bright rett på sak og satte de på prøve fra første minutt.
Da kom også målsjansene, og det på løpende bånd.
- Eze med skudd fra 18 meter rett på mål.
- Osayi Samuel setter opp Todd Kane på 11 meter rett foran mål, men høyrebacken beviste at det er nettopp høyreback han er og «sleivet» ballen utenfor.
- Ilias Chair avslutter fra 13 meter via en forsvarer og rett utenfor
- Jordan Hugill tar ned en lang ball i feltet og avslutter upresset fra 14 meter uten å få skikkelig klem på ballen.
Alt dette skjedde på fdrøye em minutter etter at Bright kom på banen. Plutselig så Wednesday-forsvaret ut til å skjelve.
QPR fortsetter å trykke på, men ikke med samme intensiteten. Nahki Wells kommer inn for Ilias Chair.
Eze forsøker seg et par ganger til, men har ikke skuddfoten riktig innstilt denne kvelden. Wells prøver et direkte frispark etter 84 minutter, men også den går rett på keeper Dawson.
To mål på overtid
Da vi går inn i fire ekstraminutter så skjer det mye på kort tid. Først kontrer Wednesday glimrende og Reach finner Winnall i feltet alene med Lumley. Han setter ballen utagbart til høyre for Lumley og dobler ledelsen til bortelaget. Da var det slutt tenkte de aller fleste av de 11800 fremmøtte.
Med minuttet igjen av overtiden så vil keeper Dawson at det likevel skal være spennende. Han setter helt upresset ballen i beina til Nahki Wells som takker, bukker og runder ham før han setter ballen i det tomme buret.
QPR jager det siste minuttet og skaper kaos hos Wednesday. Det ender i en siste corner og en gylden mulighet, men skuddforsøket til Leistner fra 7 meter blir blokkert. Kampen er over og det ender med 1-2 og exit FA-cup.
Ok. Hva skal vi ta med oss fra dette?
- Syntes virkelig synd på Lumley, som gjør en brukbar match foruten den forsmedelige baklengsen som han i høyeste grad var involvert i. Liam Kelly er nok tilbake i mål neste match.
- Ryan Manning har spilt to av fem kamper i 2020. Begge har endt med tap, mens de resterende tre har endt med seier. Klarer ikke sette fingeren på at han er spesielt svak i denne matchen, men trolig befinner han seg på benken igjen ved neste korsvei.
- Jack Clarke er ikke i nærheten av å spille seg inn i førsteoppstillingen på bakgrunn av denne forestillingen. Virket litt uinspirert og sur, samtidig som han var direkte uvenn med ballen til tider. Chair, Eze og Osayi-Samuel er foran ham i køen garantert!
- Conor Masterson viser igjen at han er mer enn et alternativ som midtstopper. Virker solid og har løftet den bakre fireren de kampene han har fått.
- Nahki Wells er et bedre alternativ enn Hugill på topp. Hugill jobber beinhardt, men har ikke de samme avslutteregenskapene som sin makker/rival. Trist hvis dette skulle vise seg å være siste gang vi ser Wells i QPR-trøya på Kiyan Prince Foundation. Den faren er dessverre overhengende...
En knust Nahki Wells etter kampen. Hans siste for QPR?
U R´sss
QPR-Sheff.Wed 1-2 (0-1)
Mål: Fox (43), Winnall (90+2), Wells (90+3)
